Gjennom tykt og tynt

Dette var frokosten min på to-årsdagen for min Gastric Bypass operasjon (GBP). Det du ser på bildet er den ene av to små skiver grovt lavkarbobrød, med litt baconpostei og 2 agurkskiver på, en kopp kaffe med litt melk, samt vitamintilskuddene og magemedisinen min.

I dag er det altså to år siden jeg gjennomgikk denne operasjonen og jeg kan med håndne på hjertet si at jeg har angret flere ganger enn jeg har tall på, men jeg har også vært takknemlig flere ganger enn det igjen!

Jeg fikk en haug av komplikasjoner, opp og nedturer, og jeg takker min Skaper fordi jeg sitter her i dag og kan blogge om det. Både fordi komplikasjonene som holdt på å ta livet av meg noen hektiske september og oktoberdager i 2009 takk og lov IKKE gjorde det, jeg hadde flere dager igjen heldigvis, men også fordi jeg syns det er greit at det snakkes om at ikke ALLE Gastric Bypass operasjoner resulterer i syltynne modellkvinner og menn, med et problemfritt liv etterpå. Det er nemlig det som er gjengs oppfatning og sånn er det bare ikke!

Jeg må spise kosttilskudd resten av livet mest sannsynlig, og jeg har ofte vondt i magen, og mange dager er det best for meg å ikke spise fast føde, men flytende mat, som i energidrikker, supper og most mat. Så slipper jeg å ha vondt i magen... Jepp - jeg vet det høres litt søkt ut, men sånn er det. Jeg vet det ikke er sånn for alle andre, men sånn er det for meg. Jeg får skjeve blikk fra folk som vet jeg er slankeoperert og som ser at jeg drikker f.eks Allevo eller Nutrilett drikker og proteindrikker, men det DRITER jeg i. Grunnen er ikke å slanke meg, men å få i meg nok næring til å ikke svimle omkring og være trøtt, slippe å få bl.a. jernmangel og å få i meg nok næringsstoffer til at jeg slipper å miste håret igjen. Alt dette uten å få magesmerter de dagene jeg ikke makter å spise fast føde for å si det rett ut.

Dumpingen er nå et kapittel for seg. For meg arter det seg slik at etter et enten fettrikt måltid, en sjokoladekjeks ( I know -- man KAN la det være) eller en kyllingsbrødskive (alt etter hvordan dagsformen er den dagen...) så kan jeg få hjertebank, kaldsvette, bli uvel og trøtt. Da er det dumping, og det beste jeg kan gjøre da er å sove litt. Jeg kan IKKE spise kaker. KUN 1 sjokoladekjeks av typen maryland coockies og kun 1, ikke to.....da dumper jeg. Hvis jeg spiser lys sjokolade, eller vanlig sjokolade dumper jeg også, selvsagt. Gidder ikke det, så jeg lar være. Surkål eller rødkål kan jeg også dumpe av, men da mest av de billigste typene (de er visst mer sukker i tror jeg faktisk!) Syltetøy - nope.
Så dumping er GUDSKJELOV en del av min hverdag som GBP operert, og det regulerer en stor del av matinntaket mitt, noe som også er poenget med denne operasjonen, så jeg syter ikke - jeg forteller hvordan det er :)

Og hikken....høres ut som en FROSK på speed....for ikke å snakke om fisene...jepsipepsi -- gross som bare det men ikke desto mindre sant: fisene blir mer intense, mer stinkende og mer høylytte - kort sagt: MERE etter GBP! Det tror jeg de aller fleste kan skrive under på....

Magen rumler. HØYT! Skikkelig høyt og man kan bli ganske flau av og til, spesielt når det er stille og jeg begynner å bråke innvendig.

Mageskinnet mitt er ikke pent. Ikke sånn å forstå at jeg har enorme mengder løshud - for det har jeg ikke riktig enda....men jeg har operasjonsarr absolutt over the whole....og jeg ahr et stort brokk i magen som er begynt å plage meg. Det er også litt plagsomt at jeg kan se tarmbevegelser gjennom det tynne mageskinnet, der magemusklene og bukhinnen ikke er tilstrekkelig sammenføyd. Det er pga operasjonene. For ikke å snakke om liggesåret mitt som nå er blitt et liggesår-arr. Ikke pent, smertefullt enda, og faktisk også fremdeles numment og med merkelig følelse der bak. Jeg har ingen infeksjoner eller noe sånt, så legene på NPE syns ikke at jeg har noen varige mèn....så det ser mest sannsynlig ut til at jeg ikke får noen som helst erstatning for alt jeg har blitt påført, men det skal vi bli to om....jeg kommer til å klage på et avslag til jeg ikke kan klage mere, og til jeg får medhold, for dette var virkelig ikke noe jeg skulle ha vært plaget med for å si det rett ut.

De aller fleste som blir operert går det jo bra med, men det er ikke alltid det blir slik som vi forventer/ønsker/får opplyst at det skal bli. Jeg er (Gudskjelov) et levende eksempel på det, og selv om det ikke er så populært i miljøet rundt GBP og andre slankeoperasjoner å snakke om det som er negativt og det som faktisk kan være direkte farlig, så føler jeg at min blogg er med på å fortelle MIN historie, slik det faktisk også KAN gå.  Såfår det stå slik, og jeg står for alt jeg har skrevet/sagt i så henseende.

Utenom DET så fungerer jeg godt i hverdagsdagen min nå to år etter må jeg si. Er blitt såkalt "veteran" jeg nå :) Kroppen min er mitt tempel. Jeg elsker den med alle sine (i andres øyne) "feil og mangler", om den er litt større enn andres, om den er klumpete her og der, så LEVER den, tenk det! Den lever og jeg kan gå, jeg kan til og med løpe, hoppe, gjøre stort sett alt jeg vil, unntatt å ake, sitte for lenge, dumpe ned på rumpa og et par andre ting jeg driter i...for å si det rett ut. Jeg velger her å se mulighetene IKKE begrensningene, selv om jeg selvsagt er realistisk nok til å se at ting kunne vært annerledes. Livet mitt ER her og nå. Det er også HER og NÅ jeg må ha mitt fokus.

Så det så.

Åh -- og ja vekta mi viste 97,3 kg i dag.

Dermed stenger jeg denne bloggen for flere innlegg, den blir kun en leseblogg, og jeg håper den kan være til nytte for den som ønsker å lese MIN hisorie med MIN opplevelse av en slankeoperasjon, før unde  og etter.

Hvis du ønsker å kontakte meg er du velkommen til å kontakte meg på e-post: livsvisjon@live.no

Hvis du ønsker å følge meg videre kan du lese den nye bloggen min: Filosofia mi

Alt godt til DEG!

Hilsen Kari-Ann 

Well, well, well -- nå går faktisk vekta nedover!

Mandag var jeg på infomøte med Vend Risk ledelsen, og andre som fortalte om VR prosjektet. Vi som var der fikk da en god del opplysninger om både aktiviteter i Selbu kommune og ellers, og litt mer info om selve prosjektet kom på mail i går. Dette er et virkelig supert tiltak, og jeg er glad for at jeg meldte meg på! Gleder meg til fortsettelsen!

Vekta går ned ja, takk og lov! Har vært litt pusk i formen i gårkveld og i dag. Svimmel og trøtt. Skal heller ta det rolig i dag, har litt småting på tapetet på formiddagen men i ettermiddag har jeg ikke så mye å gjøre. Kanskje jeg er såpass i form at jeg kan gå meg en liten tur? Får se :) Skal i allefall bake lavkarbobrødet mitt senere i dag :)

Dagens oppdatering i allefall!

Da var minstejenta vel og vakkert begynt på ungdomsskolen. ---- >

HIMMEL som årene har gått! Har ingen barn på barneskolen lenger, og kommer heller aldri til å ha det mer...litt vemodig ja, men godt også å se at de vokser til :) 

Jeg har begynt å studere igjen. Kjemikurs repetisjon nå denne uka, med parallell lesning av pensum, så kommer jeg gjennom emnegruppene og læringsmålene litt raskere - tror jeg hvertfall selv :) Min nye favorittwebside er DENNE. Veldig vanskelig med all kjemien, men veldig interessant samtidig, og læreren på videoforelesningen er trivelig å høre på. Greit å kunne sette på pauser mens jeg noterer under forelesningene!

I helgen - på bursdagen til eldste datteren min Lena - kjørte hun, jeg og yngste sønnen min Martin, til Lena med Lena (!!) og sakene hennes til hun skulle begynne på Toten folkehøgskole der :) Kjempekoselig tur, og vi lo så vi gråt og spilte musikk og sang og planka og akka og ojja oss over hvor vakkert det er sørover landet vårt.  Da vi kom til Gjøvik/Kapp så vi den flotteste og sterkeste regnbuen vi noen gang har sett!

Her er noen bilder fra turen:

Så det var turen til Lena og tilbake. Heime igjen søndag. I takknemlighet over at turen gikk så greit og uproblematisk. Martin og jeg prata i ett kjør (doohhh!!!!) hele heimturen og merka ikke de 50 milene noe særlig faktisk! Kjørte fra Lena på Lena kl. 13.08 søndagen, og var heime i Selbu 50 mil etter kl. 20.40 søndag kveld. Vi brukte m.a.o. bare 7,5 timer faksisk! Men at det var godt å komme hiem og sitte i ro og spise taco og bare finnes til? Jepp!

Vektoppdatering.
Jeg har gått litt ned i vekt de siste ukene. Veier 97,1 kg i dag, og jeg er ute og går med staver eller uten staver men med hund, hver dag nå. Starter på Vend Risk i neste uke, og er spent på hva det vil gi seg utslag i for min del. Håper jeg skal komme meg ned de siste 25 kg nå, så blir alle ting så bra som det kan bli fysisk for meg :)

Nå skal jeg bake ut grovbrød og rundstykker til de andre. Selv spiser jeg et lavkarbobrød som er helt totalt genialt!!!! Skal poste oppskrift senere.

Tudaluu!

Ikke mange dagene til skolestart nå! Selv kan jeg jo starte når som helst, men har valgt å bare bla i bøkene foreløpig, bli kjent med bøkene og litt av studieressursene som er lagt ut på It`s Learning nå fra 1. aug. Der er bl.a. forelesninger til et forkurs/repeteringskurs i kjemi, og jeg har lastet ned de 10 videofilene for hvert emne og skal gå gjennom det, samt kjemi kapitlet i læreboka til anatomi; Menneskekroppen. Bare for å repetere, og forhåpentligvis få en lettere start på neste semester. Så starter jeg for fullt når skolen starter 22. aug.

Jeg har begynt å bli mer aktiv også. Det merkes meget godt på både pusten og på formen! om ca 1 mnd er det hele 2 år siden jeg ble operert, og jeg er fremdeles så takknemlig for både å leve, og alt jeg nå klarer å gjennomføre at jeg er nesten stum av glede :) Vet det høres helt klisjeaktig ut men det dri** jeg i !

Har vært nordpå i en uke, og har besøkt faren min noen dager, og dro fra øya til Bodø til eldste sønnen min og samboeren hans i noen dager. Det var en glede og en fryd! Mens jeg var på øya hos pappa fikk jeg stekt torsk og sei til middag hver dag! O GLÆDE!!!
Tirsdag denne uka gikk jeg, eldstesønnen og eldstedatteren opp på Keiservarden i Bodø, en tur jeg har lengtet etter å kunne foreta i mange herrens år! Da vi bodde i Bodø greide jeg det ikke. Nå har jeg gjort det jeg hadde satt meg fore for sommeren 2011: å bestige et fjell jeg ikke har vært på. Good for me!!!!

Sterk vind oppå toppen, men se så glad jeg ser ut! I disen bak meg kan man skimte Lofotveggen.

Jeg har fremdeles ikke gitt opp tanken og planen om å komme meg opp på Fongen på grensen mellom Selbu/Tydal/Meråker. Denne fjelltoppen ligger 1441 moh i en av landets vakreste nasjonalparker: Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Det er en skikkelig laaaangtur, vi snakker mange timer, men høsten er ikke begynt enda, og det er enda en good stund før snøen kommer, selv der oppe, så hvem vet, kanskje jeg og gubben kommer oss opp på Fongen i høst? Det er i allefall hovedmålet mitt. Enten i år eller til neste år.

Nå skal jeg fortsette med daglige turer opp på Åsbaret og så skal jeg legge på mer trening etterhvert. Jeg vil tro at jeg ikke skal få nevneverdig problemer med en tur på Fongen, men det skader jo ikke å være i best mulig form :) Her er en beskrivelse fra en som har tatt turen opp, og som har tatt mange flotte bilder!

Ellers er det back on track med både det ene og det andre. Ikke bare aktivitet og skole, men også mat og litt mer normal hverdag også matmessig. Jeg har kanskje før sagt at jeg har en plan, og det er å ta meg en ukes faste, i samarbeid med min fastlege. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe uten at han godkjenner det, men jeg føler for å rense kroppen litt og være mer nøye med hva jeg putter i munnen. Har jo dessuten fremdeles en del kilo som skal av, og i takt med mer mosjon og mer bevissthet omkring matinntak, skal jeg også dessuten delta på et 5 årig prosjekt i regi av Frisklivssentralen (bare navnet gjør at jeg føler meg bedre allerede!!!!) i Værnesregionen som heter Vend Risk. Det handler om å vende risikoen for å utvikle diabetes II og jeg er i faresonen for dette fremdeles, pluss at jeg føler at jeg trenger en skikkelig oppfølging fysisk og psykisk i forbindelse med min videre vektnedgang og bedring av helsen. På dette prosjektet skal en lege ha oppsynet og sykepleiere og fysioterapeuter legge til rette for at vi som deltar skal kunne gjøre mest mulig selv, få motivasjon og informasjon, og komme oss i gang med en varig livsstilsendring. Det siste er jo noe jeg har holdt på med de siste 2 årene - men nå er det viktigere for meg enn noen gang! jeg føler meg faktisk sterkere og mer oppegående enn på mange mange år, og det har jeg tenkt å bruke til fulle!

Så nå er vi på vippen til skolestart, studiestart, hverdagsliv, friluftsliv, turer, bærturer og gode greier - nå er snart snart høsten her!

Sist fredag var en dag som går inn i historien som en av de blodigste, mest forrykte dagene i Norges historie, i etterkrigstid,  etter det som skjedde i hovedstaden og på øya. En mann - 1 menneske - sto for dene udåden. Jeg kommer ikke til å nevne navnet hans. Han skal ikke være søkbar i min blogg......

Mange skriver fine, vare ord om menneskene som er berørt, sorgtunge ord over de de har mistet og tåredryppende takksigelser over Livet. Det er utrolig sterkt å lese de vanvittige historiene til de som overlevde, de som ble skutt (!!) og de som savner noen de er glad i. Tankene mine går til alle som er berørt av det som skjedde, både de som mistet livet, de som er såret og deres pårørende. Ord er egentlig fattige i slike situasjoner. Da kan det, som Statsministeren så fint sa, være nok med "en hånd på ryggen og nærvær" rett og slett. En annen sa det slik: Gud forstår tårer, når smertene blir for mye for ord. Det er så godt sagt....

Det er en tid for alt, og nå er det en tid for å sørge, tenne lys og være der for hverandre. Hverdagen vil sakte gli over i hverdag igjen, og de berørte kan leve videre med minner og kjærlige tanker. Der vil bli sorgtunge dager, vanvittige tunge dager, og netter, tro ikke annet, men der vil også være enorm takknemlighet over å ha hatt det spesielle mennsket som en del av DITT liv. Det er en trøst.

Mamma gikk bort for noen måneder siden av naturlige årsaker, og så vondt som det var, kan jeg bare forestille meg vagt hvordan det kan være å miste noen som står en nær under slike omstendigheter som dette....

Jeg er sikker på at englene passer på alle som er gått ut av tiden <3 og oss som sørger over dem.

   



Jeg er så stolt av å holde hender med mine landsmenn, uansett hvor de måtte være fra i verden, og hvilken hudfarge de har, og jeg er stolt av å være norsk!  

Statsminister Jens Stoltenberg har også imponert meg stort disse dagene, da han utrettelig har vært en klippe i det norske samfunnet og ikke minst for de mange som er berørt av det som hendte. Han fortjener på alle mulige måter både blomster og heder og ære for det han har gjort for sine medmennesker!  George W. Bush sa etter 11.september 2001: "We`re gonna hunt you down". Jens Stoltenberg sa 22. juli: "Vi vil gjengjelde dette med mer demokrati, mer åpenhet". 

Hjertet mitt gråter i sympati for de som er rammet av denne tragedien, men sender også lys og Kjærlighet til dem alle sammen.

Les tidligere blogginnlegg fra arkivet (f.eks fra 2009 og fra 2010) ang min slankeoperasjon, og om komplikasjonene jeg fikk.

Det er ikke det jeg skal snakke om nå. Det er bare operasjonen og alt rundt den som er grunnlaget for det jeg vil si noe om mht hvordan folk reagerer når de hører at JEG ER slankeoperert... samtidig som de SER meg..... og så vil jeg gjerne rydde litt i forhold til det folk TROR om meg, og det som er FAKTA!

Jeg er nemlig ikke syltynn, slik som mange av de andre slankeopererte, og det faller mange virkelig tungt for brystet faktisk. Mennesker jeg møter sier ofte at de kjenner den og den som er operert for x antall måneder siden og har gått ned xx antall kilo og er blitt sååå fin! Jeg vet at mange lurer på hvorfor i alle dager jeg ikke har gått ned alle kiloene som de andre har, og her er forklaringen. IKKE for at jeg MÅ forklare, men for at jeg ønsker å belyse litt av det som kan være den litt mørkere baksiden med denne operasjonen.

Ikke alle når sin såkalte målvekt, og det er faktisk OK det også. Det folk IKKE vet er at det er vanlig å gå ned 60 - 80 % av overvekten, altså fra utgangspunktet, eller det vi kaller "maxvekt". Mitt utgangspunkt var maxvekt på 135 kg. Nå veier jeg ca 98 kg.  Det betyr at jeg faktisk hittil har gått ned nesten 60 % av min overvekt. Uansett er målet å være frisk og forebygge sykdom som følge av overvekt!

Til alle der ute som HAR nådd sin målvekt: jeg er SÅ GLAD PÅ DERES VEGNE! Virkelig :) OG det tror jeg dere vet, dere som er mine kjære venner, og som har fulgt meg og som jeg har fulgt hele denne veien: jeg gleder meg ENORMT over alle triumfer, alle mål som nås, alle gleder, alle topper! Dere er definitivt min store inspirasjon!!!!!!!

For de som har lest på denne bloggen min, fulgt med min kamp for å komme ned de magiske siste 27 kg, vet at jeg ikke har "greid det" så langt. Jeg har ikke lenger den enorme drahjelpen jeg hadde rett etter operasjonen, og porsjonene mine har økt til en liten barneporsjon. Det er faktisk sånn det skal være nesten 2 år etter operasjonen.
At jeg fortsatt spiser ofte er en (u)vane, og det er også noe jeg jobber med, både fysisk og mentalt. Det er jo i grunnen det det handler om alt sammen, å endre (u)vaner og å lage seg gode rutiner, med et sunt og greit og moderat kosthold, passe mosjon og en sunn mental helse.

Jeg er ikke alene om å ikke ha gått ned all overvekten, men jeg er kanskje en av de som ikke sitter og gjemmer meg og/eller skammer meg? Jeg skammer meg nemlig ikke :) Jeg har fått et nytt liv! Jeg kan være normalt aktiv og leve normalt :) DET er så viktig for meg at bonusen får være at jeg kommer til å gå ned de siste kiloene i løpet av høsten/vinteren, på "gammelmåten" holdt jeg på å si....

Det at jeg har fått et nytt liv teller liksom ikke noe særlig ifølge en del mennesker jeg møter, siden jeg ikke er blitt skinnmager etter operasjonen....DET er faktisk vondere enn å få høre at jeg er "blitt så fin". Var jeg ikke fin før da liksom? Vet at folk mener det bare godt, men det er selve ordlyden i det vi sier til hverandre som blir litt merkelig etter min mening, og vi gjør det da alle sammen! Men har du tenkt på at det kan såre andre å få høre at man er blitt så fin etter å ha gått ned 40-50-60 kg? Hvor er det skjønnheten springer ut fra da da?

Jepp - jeg har nok falt litt tilbake til "gamle synder", og har spist både godteri, drukket juice, Cola Zero og øl, spist oftere enn det som er anbefalt og ikke minst: hekta på sjokolade igjen....usjameg.... selv om det er Freia 86 % såe...

MEN - jeg sitter IKKE og propper i meg....det er faktisk noen som tror det, men det gjør jeg altså ikke ! Mindre aktivitet og samme mengde mat holder en "pent" på plass vektmessig ja...

Hvor ofte tror du jeg har "angrepet" meg selv med tanker omkring det å falle tilbake til gamle synder, etter alt jeg har vært gjennom???? MANGE ganger....mange massevis av ganger! Nå har jeg imidlertid tenkt meg mange ganger om, og nå vet jeg at uansett om jeg ikke går ned de siste 27 kg jeg ønsker å gå ned, så er jeg glad for livet, takknemlig for å ha overlevd det jeg opplevde med min Gastric Bypass, og takknemlig for å være der jeg er i dag faktisk, tro det eller ei! For meg handler det om LIVSKVALITET <3

Jeg er klar over at denne bloggen kan falle en del mennesker tungt for brystet, siden jeg er så åpen omkring det som hendte meg og hvordan jeg har det som "slankeoperert".
Beklager, men det er ikke noen lekestue, og det er så definitivt IKKE en "quick fix" eller lettvint løsning.... Det er derimot et nødvendig tiltak for mange som sliter med ekstrem overvekt og har plager og sykdommer som følge av det. Ikke alle får det slik som jeg, de aller fleste får ingen plager, men noen får det tøft, og jeg syns det er viktig å si noe om det også.

Jeg har plager jeg må leve med resten av livet pga at jeg lot meg selv bli så overvektig som jeg ble (og NEI jeg anklager INGEN for det, og jeg sier IKKE at andre har latt seg selv bli overvektig, men JEG lot meg selv bli det...)og jeg valgte å ta denne operasjonen og alt det medførte for min del.

For fremtiden går jeg for FOREBYGGENDE helsefremmende arbeid, og kommer til å dedikere meg selv til akkurat det i fremtiden. Oppsøkende, opplysende virksomhet for barn og unge, og mennesker i alle aldre egentlig. Kunnskap er makt!

Så neste gang du møter en som er vektoperert, eller kanskje du vet om noen som du har fått pekt ut av noen du kjenner, så ikke døm han eller henne med en gang hvis ikke han/hun er skinnmager...ikke alle blir til "fliser" etter en sånn operasjon, og det er faktisk helt i orden, og helt NORMALT! Man kan utmerket få et nytt og bedre liv likevel :)

Jeg kan UTMERKET godt forstå de som ikke kan tenke seg å fortelle noen om at de er operert. Å gå ned i vekt, og å gå OPP i vekt - det er faktisk en privatsak! Og jeg ble omorganisert i magen, ikke i hodet.....så der ligger nok "hunden mest begravet" for å si det sånn. Tanker og følelser må fremdeles håndteres og bearbeides etter en GBP og det er der jeg kanskje føler at vi som er operert blir mest sviktet når det gjelder oppfølging i etterkant, men det er en annen diskusjon jeg skal ta en annen gang....

Så mye mer lettvint det hadde vært for meg å la være å være åpen om operasjonen min....for da hadde jeg ikke hatt et "forklaringsproblem" når jeg nå ikke har gått ned alt som var "forventet". Når det er sagt så føler jeg meg absolutt GOD NOK som jeg er. Selv om jeg har tatt en sånn operasjon og ikke har gått ned alt som alle forventet (meg selv inkludert) så er jeg GOD NOK :) Tenk det!

Må nesten le litt når jeg tenker på at det ved et par anledninger har vært noen som har glant måpende på meg når jeg har sagt at jeg er glad i meg selv akkurat slik som jeg er....wow tenker jeg om vedkommende - "som du må mislike deg selv....  Så heldig jeg er!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"

Så sånn er det i allefall med denne saken. Tror forresten jeg skal ta mitt "bare halvslankede" legeme ned til Selbusjøen og bade eller vasse i lag med ungene i ettermiddag..... fordi jeg kan :)

God sommerlørdag!

Nå er det bra vakkert her i Selbu faktisk.....varmt, om enn grått og litt småregn og sånn, men sommerdufter, både frau (lukt av ku-møkk), men mest av alt blomster og gress som dufter over hele bygda! Det er en ren nytelse for å være helt nøyaktig!

Jeg liker det, mest fordi det minner meg om min barndoms sommer! Nå er jeg oppvokst på ei lita omflødd øy, men duftene er de samme, BORTSETT fra sjøduft....DEN skal jeg fylle på med når jeg reiser nordover til han pappa i sommer :)

Såe....ble det omsaider sommer da, i Selbu også.

Alt vel. Krystallsyken er stort sett helt borte, og jeg har begynt å trene littegrann igjen. Zumba i dag, og så skal jeg driste meg ned på treningssenteret etterhvert. Ut på tur også, deilig! Skal ha meg ei lita "helvetesuke" også snart, men hva det går ut på kommer jeg ikke til å skrive noenting om før det er over! Men bra blir det!

Leser litt kjemi men er fremdeles litt overveldet over arbeidsmengden på andreåret, selv om jeg ikke helt har den store panikken for fremdriften i forhold til eksamen i desember 2011 eller januar 2012 heller, men i august, når skolen starter "på ordentlig", starter jeg også å lese for fulle mugger!

Vekta mi ligger rundt 98 kg. for tida. Ikke VELDIG aktiv, og ikke noe flink til å være bevisst hva jeg putter i munnen så derfor går det heller ikke noe særlig nedover - enda....

Vi skal ikke på noen ferie i år heller. Skal flakse litt i området her, i nord og sør trøndelag, til Røros på overnatting ei helg og litt på besøk til søsteren min i Trondheim, og til broren min i Rørvik, og så skal jeg og halvparten av ungene en tur til Nordland. Så får vi ta en Lofot-tur litt utpå høsten igjen. Blir bra det. Yngstejenta skal på rideleir og gleder seg noe helt vanvittig!

Så sånn er det! God sommer der ute da! NYT den!!!!!

   

Fikk krystallsyken (BPPV) den 17. mai og har vært mer elle rmindre svimmel og sjøsjuk siden da. I dag er jeg på dag 7 uten noe særlig svimling, og det er etter at jeg gjorde Epleys manøver og har bært på meg et smykke av Hematitt for å få bedre jording, fra samme dag. Ble skikkelig drit dårlig etter den Epleys`en og kasta opp og greier, men så ble jeg faktisk gradvis bedre og bedre. Jeg har vært oppe i fly (bare 20 min men likevel) og har reist med tog og bil og føler meg faktisk så godt som frisk nå! Tør jeg si det? Jo det tør jeg!

Før pinse bestilte jeg og fikk bøkene for 2. året på ernæringsfysiolog studiet....HILDE MIMMEL sier jeg bare.....  Jeg skal virkelig få sitte med hodet i bøkene fremover høsten mot eksamen i desember, det er bra sikkert, og jeg får pugge alt jeg greier tenker jeg, for dette er virkelig sterkt stoff, og TUNGT stoff; ene boka veier faktisk hele 3 kg!!!

Vi har vært i Lofoten hos svigerforeldrene mine i pinsen. Det var koselig, og det gikk over all forventning å fly med litefly faktisk! Ikke redd i det hele tatt! Og som sagt, jeg ble ikke en gang svimmel! Veldig takknemlig for det. Vi var mye nede på Rambergstranda, den nydelige sandstranda nedfor huset til svigerforeldrene mine, og tradisjonen tro var vi på handletur på Leknes, på soft-istur til Reine og så var vi innom smeden i Sund.

I går var vi i nydelige Bodø og traff der eldste sønnen min og samboeren, og noen venner. Koselig! Eldstedatteren min har vært hjemme og passet hund og katt i tordenværet i sør-trøndelag, mens vi er blitt solbrent på armer, nesen og i brystkassen i det nydelige været vi hadde i pinsen mens vi var i Lofoten :)

Vi har dessuten bestemt oss for å bli ett år til i Selbu nå. Det var en hard avgjørelse men vi har nå valgt det sånn. Så får vi se da, til neste sommer hvordan det blir.

Jeg skal begynne å lese kjemi nå da. Blir helt nødt til å lage meg en timeplan. Skal se å få det på plass innen utgangen av juni og så får jeg lese litt innimellom frem til sommerferien er over, før jeg setter alle kluter til. Nesten alt pensum er på engelsk, med unntak av en bok, så jeg er veldig takknemlig for å både lese og forstå og snakke engelsk flytende :)

Og sist -- men ikke minst....min kjære søster Lina har i dag gjort seg ferdig med muntligen på sin bachelor i vernepleie og er nå ferdig utdannet vernepleier! ! ! !

Jeg vet mamma er stolt av deg der hun er. Det er en rar dag, litt bittersøt siden mamma ikke kan dele denne gleden med deg, men vi er mange som er megastolte av deg i dag søter mi !

DU GREIDE DET LINA!!!!!!!!!!

Gratulerer hjertelig - du fortjener å være kommet så langt som du er kommet -- og heldige er de menneskene du skal ha omsorg for både i arbeidssammenheng og på alle andre plan i livet. Du er et vidunderlig menneske søter mi og jeg er så inderlig gla i deg!!!!!

Men NÅ er jeg bra trøtt nå -- etter en natt på toget, og en dag med alskens greier, bla. tannlege og avslutning for yngstejentas skole. Skal bli bra deilig å legge seg i sin egen seng ja!!!!

Fikk nesten bakoversveis da jeg oppdaget at siste gang jeg fikk B12 sprøyte var 25. november! Det er jammen 6 mndr siden! Ikke noe merkelig at jeg har vært dautrøtt og slapp og uvel i det siste i det hele tatt da! Syntes det var litt rart at jeg ikke har skrevet det opp i februar, for det var da jeg skulle hatt den sist, men på legekontoret hadde de siste sprøyta oppskrevet i november, så da er det nok riktig. Jeghar vært påpasselig med å overlappe sprøytene men denneg angen ble det altså et langt opphold. Skal notere meg at jeg får neste sprøyte innen 30. august..... Uansett så er den nå satt i dag, og jeg har skrevet det opp i boka mi :)

B12 påfyll er viktig for oss som har gjennomgått en GBP eller annen mageoperasjon som reduserer Intrisic factor i tarmen. Det er ofte lurt å overlappe sprøytene for å unngå mangeltilstander, og fordi mange opplever nedsatt energi og dagsform hvis verdiene går ned. Dette kan måles ved en enkel blodprøve, men ikke mange fastleger gjør dette selv om man kan spørre om å få det gjort. Det er altså bedre å være føre var enn etter snar, det KAN bli litt styr å bygge opp verdiene av B12 igjen hvis man får mangel.

Bladibladibladi.....

Vi har dessuten gått litt i tenkeboksen mht om vi skal bli i Selbu ett år til...eller om vi skal flytte til Bodø. Vi skal bestemme oss når vi har vært i Lofoten i midten av juni...

Er det nye kapitler jeg ser i det fjerne? Hmm...ja det er det visst

"Sometimes you have to let Life turn you upside down -- so that you can learn how to live right side up" ~ Dave in the movie Not Easily Broken


( T E N K E B O K S )

FIkk C på eksamen i sykdomslære! YEY me!!!!!  VELDIG fornøyd med det :)

I dag ble rommet til Grunnleggende Ernæring modul 1 (GE1) åpna på It`s Learning, og vi er offisielt andreårsstudenter! Vi fikk tilgang til både pensumliste, studiemateriell og praktisk og grei informasjon om undervisningen denne terminen frem mot eksamen i desember 2011.

Legger merke til at det blir ENORMT med kjemi og at jeg virkelig vil få brynt meg og blir helt nødt til å sitte med nesa i bøkene og foran PC`n i et mer strukturert mønster enn jeg har til nå. Dette blir tøft, men jeg kan ikke tenke meg at det er uoverkommelig! Klart jeg skal greie det! Blir et par obligatoriske samlinger i Oslo i høst, og noen obligatoriske innleveringer, og det er nytt. De må jeg ha godkjent før jeg får ta eksamen. Litt annerledes eksamen fra nå av også da...med en skriftlig 6 timers eksamen, og den må jeg reise til Oslo for å ta. Går vel greit det vel!

Såe....da var man andreårsstudent! Har ikke fått skaffet meg bøkene enda, dvs jeg har 1 bok i kjemi, men mangler de aller fleste av de andre bøkene, skal se litt på bruktmarkedet, kan jo hende jeg finner dem billigere der, ellers så syns jeg mange av bøkene var OK pris på ny faktisk.

Vekt og matmessig for meg går det litt opp og ned nå for tida. Vet ike helt hva jeg veier nå, men regner med at det er i samme klasse som sist jeg veide meg. Har en plan om å komme meg i fysisk aktivitet igjen nå -- syns jeg har gått lenge nok og bare "sløva", men nå skal jeg i gang igjen. Blir så mye lettere å være meg når jeg er fysisk aktiv, og jeg holder fremdeles på å tøye tiden mellom måltidene må jeg innrømme. Alle der ute som enten er nyoperert eller skal opereres: HUSK porsjonene og at dere ikke trenger å spise hver time! Hvr 3. time er rikelig tid mellom måltidene så fremt ikke ernæringsfysiolog eller lege har bestemt noe annet; da må dere for all del følge den anbefalingen som gis!

Svimmelheten min; krystallsyken, er her fremdeles, men jeg er litt bedre. I dag har jeg hatt en "svimledag" og har ikke kjørt bil. I går var jeg ikke så verst. Litt sånn i dagene, selv om jeg er litt bedre for hver dag.