2 år siden min gastric bypass i dag!

Dette var frokosten min på to-årsdagen for min Gastric Bypass operasjon (GBP). Det du ser på bildet er den ene av to små skiver grovt lavkarbobrød, med litt baconpostei og 2 agurkskiver på, en kopp kaffe med litt melk, samt vitamintilskuddene og magemedisinen min.

I dag er det altså to år siden jeg gjennomgikk denne operasjonen og jeg kan med håndne på hjertet si at jeg har angret flere ganger enn jeg har tall på, men jeg har også vært takknemlig flere ganger enn det igjen!

Jeg fikk en haug av komplikasjoner, opp og nedturer, og jeg takker min Skaper fordi jeg sitter her i dag og kan blogge om det. Både fordi komplikasjonene som holdt på å ta livet av meg noen hektiske september og oktoberdager i 2009 takk og lov IKKE gjorde det, jeg hadde flere dager igjen heldigvis, men også fordi jeg syns det er greit at det snakkes om at ikke ALLE Gastric Bypass operasjoner resulterer i syltynne modellkvinner og menn, med et problemfritt liv etterpå. Det er nemlig det som er gjengs oppfatning og sånn er det bare ikke!

Jeg må spise kosttilskudd resten av livet mest sannsynlig, og jeg har ofte vondt i magen, og mange dager er det best for meg å ikke spise fast føde, men flytende mat, som i energidrikker, supper og most mat. Så slipper jeg å ha vondt i magen... Jepp - jeg vet det høres litt søkt ut, men sånn er det. Jeg vet det ikke er sånn for alle andre, men sånn er det for meg. Jeg får skjeve blikk fra folk som vet jeg er slankeoperert og som ser at jeg drikker f.eks Allevo eller Nutrilett drikker og proteindrikker, men det DRITER jeg i. Grunnen er ikke å slanke meg, men å få i meg nok næring til å ikke svimle omkring og være trøtt, slippe å få bl.a. jernmangel og å få i meg nok næringsstoffer til at jeg slipper å miste håret igjen. Alt dette uten å få magesmerter de dagene jeg ikke makter å spise fast føde for å si det rett ut.

Dumpingen er nå et kapittel for seg. For meg arter det seg slik at etter et enten fettrikt måltid, en sjokoladekjeks ( I know -- man KAN la det være) eller en kyllingsbrødskive (alt etter hvordan dagsformen er den dagen...) så kan jeg få hjertebank, kaldsvette, bli uvel og trøtt. Da er det dumping, og det beste jeg kan gjøre da er å sove litt. Jeg kan IKKE spise kaker. KUN 1 sjokoladekjeks av typen maryland coockies og kun 1, ikke to.....da dumper jeg. Hvis jeg spiser lys sjokolade, eller vanlig sjokolade dumper jeg også, selvsagt. Gidder ikke det, så jeg lar være. Surkål eller rødkål kan jeg også dumpe av, men da mest av de billigste typene (de er visst mer sukker i tror jeg faktisk!) Syltetøy - nope.
Så dumping er GUDSKJELOV en del av min hverdag som GBP operert, og det regulerer en stor del av matinntaket mitt, noe som også er poenget med denne operasjonen, så jeg syter ikke - jeg forteller hvordan det er :)

Og hikken....høres ut som en FROSK på speed....for ikke å snakke om fisene...jepsipepsi -- gross som bare det men ikke desto mindre sant: fisene blir mer intense, mer stinkende og mer høylytte - kort sagt: MERE etter GBP! Det tror jeg de aller fleste kan skrive under på....

Magen rumler. HØYT! Skikkelig høyt og man kan bli ganske flau av og til, spesielt når det er stille og jeg begynner å bråke innvendig.

Mageskinnet mitt er ikke pent. Ikke sånn å forstå at jeg har enorme mengder løshud - for det har jeg ikke riktig enda....men jeg har operasjonsarr absolutt over the whole....og jeg ahr et stort brokk i magen som er begynt å plage meg. Det er også litt plagsomt at jeg kan se tarmbevegelser gjennom det tynne mageskinnet, der magemusklene og bukhinnen ikke er tilstrekkelig sammenføyd. Det er pga operasjonene. For ikke å snakke om liggesåret mitt som nå er blitt et liggesår-arr. Ikke pent, smertefullt enda, og faktisk også fremdeles numment og med merkelig følelse der bak. Jeg har ingen infeksjoner eller noe sånt, så legene på NPE syns ikke at jeg har noen varige mèn....så det ser mest sannsynlig ut til at jeg ikke får noen som helst erstatning for alt jeg har blitt påført, men det skal vi bli to om....jeg kommer til å klage på et avslag til jeg ikke kan klage mere, og til jeg får medhold, for dette var virkelig ikke noe jeg skulle ha vært plaget med for å si det rett ut.

De aller fleste som blir operert går det jo bra med, men det er ikke alltid det blir slik som vi forventer/ønsker/får opplyst at det skal bli. Jeg er (Gudskjelov) et levende eksempel på det, og selv om det ikke er så populært i miljøet rundt GBP og andre slankeoperasjoner å snakke om det som er negativt og det som faktisk kan være direkte farlig, så føler jeg at min blogg er med på å fortelle MIN historie, slik det faktisk også KAN gå.  Såfår det stå slik, og jeg står for alt jeg har skrevet/sagt i så henseende.

Utenom DET så fungerer jeg godt i hverdagsdagen min nå to år etter må jeg si. Er blitt såkalt "veteran" jeg nå :) Kroppen min er mitt tempel. Jeg elsker den med alle sine (i andres øyne) "feil og mangler", om den er litt større enn andres, om den er klumpete her og der, så LEVER den, tenk det! Den lever og jeg kan gå, jeg kan til og med løpe, hoppe, gjøre stort sett alt jeg vil, unntatt å ake, sitte for lenge, dumpe ned på rumpa og et par andre ting jeg driter i...for å si det rett ut. Jeg velger her å se mulighetene IKKE begrensningene, selv om jeg selvsagt er realistisk nok til å se at ting kunne vært annerledes. Livet mitt ER her og nå. Det er også HER og NÅ jeg må ha mitt fokus.

Så det så.

Åh -- og ja vekta mi viste 97,3 kg i dag.

Dermed stenger jeg denne bloggen for flere innlegg, den blir kun en leseblogg, og jeg håper den kan være til nytte for den som ønsker å lese MIN historie med MIN opplevelse av en slankeoperasjon, før under og etter.

Her kan du lese en artikkel om meg på klikk.no.

Og her er det TV2.no skrev om min historie.

Hvis du ønsker å kontakte meg er du velkommen til å kontakte meg på e-post: livsvisjon@live.no

Hvis du ønsker å følge meg videre kan du lese den nye bloggen min: Selbubloggen

Alt godt til DEG!

Hilsen Kari-Ann 

#gastric #bypass #gastricbypass #slankeoperasjon #GBP #komplikasjoner #vektoperasjon #vekt #helse #koma #selbu #hverdag

Liker!

Well, well, well -- nå går faktisk vekta nedover!

Mandag var jeg på infomøte med Vend Risk ledelsen, og andre som fortalte om VR prosjektet. Vi som var der fikk da en god del opplysninger om både aktiviteter i Selbu kommune og ellers, og litt mer info om selve prosjektet kom på mail i går. Dette er et virkelig supert tiltak, og jeg er glad for at jeg meldte meg på! Gleder meg til fortsettelsen!

Vekta går ned ja, takk og lov! Har vært litt pusk i formen i gårkveld og i dag. Svimmel og trøtt. Skal heller ta det rolig i dag, har litt småting på tapetet på formiddagen men i ettermiddag har jeg ikke så mye å gjøre. Kanskje jeg er såpass i form at jeg kan gå meg en liten tur? Får se :) Skal i allefall bake lavkarbobrødet mitt senere i dag :)

Dagens oppdatering i allefall!

Studiestart og gode greier!

Da var minstejenta vel og vakkert begynt på ungdomsskolen. ---- >

HIMMEL som årene har gått! Har ingen barn på barneskolen lenger, og kommer heller aldri til å ha det mer...litt vemodig ja, men godt også å se at de vokser til :) 

Jeg har begynt å studere igjen. Kjemikurs repetisjon nå denne uka, med parallell lesning av pensum, så kommer jeg gjennom emnegruppene og læringsmålene litt raskere - tror jeg hvertfall selv :) Min nye favorittwebside er DENNE. Veldig vanskelig med all kjemien, men veldig interessant samtidig, og læreren på videoforelesningen er trivelig å høre på. Greit å kunne sette på pauser mens jeg noterer under forelesningene!

I helgen - på bursdagen til eldste datteren min Lena - kjørte hun, jeg og yngste sønnen min Martin, til Lena med Lena (!!) og sakene hennes til hun skulle begynne på Toten folkehøgskole der :) Kjempekoselig tur, og vi lo så vi gråt og spilte musikk og sang og planka og akka og ojja oss over hvor vakkert det er sørover landet vårt.  Da vi kom til Gjøvik/Kapp så vi den flotteste og sterkeste regnbuen vi noen gang har sett!

Her er noen bilder fra turen:

   

   

   

   

   

   

Så det var turen til Lena og tilbake. Heime igjen søndag. I takknemlighet over at turen gikk så greit og uproblematisk. Martin og jeg prata i ett kjør (doohhh!!!!) hele heimturen og merka ikke de 50 milene noe særlig faktisk! Kjørte fra Lena på Lena kl. 13.08 søndagen, og var heime i Selbu 50 mil etter kl. 20.40 søndag kveld. Vi brukte m.a.o. bare 7,5 timer faksisk! Men at det var godt å komme hiem og sitte i ro og spise taco og bare finnes til? Jepp!


Vektoppdatering.
Jeg har gått litt ned i vekt de siste ukene. Veier 97,1 kg i dag, og jeg er ute og går med staver eller uten staver men med hund, hver dag nå. Starter på Vend Risk i neste uke, og er spent på hva det vil gi seg utslag i for min del. Håper jeg skal komme meg ned de siste 25 kg nå, så blir alle ting så bra som det kan bli fysisk for meg :)

 

Nå skal jeg bake ut grovbrød og rundstykker til de andre. Selv spiser jeg et lavkarbobrød som er helt totalt genialt!!!! Skal poste oppskrift senere.

Tudaluu!

Snart er det back on track!

Ikke mange dagene til skolestart nå! Selv kan jeg jo starte når som helst, men har valgt å bare bla i bøkene foreløpig, bli kjent med bøkene og litt av studieressursene som er lagt ut på It`s Learning nå fra 1. aug. Der er bl.a. forelesninger til et forkurs/repeteringskurs i kjemi, og jeg har lastet ned de 10 videofilene for hvert emne og skal gå gjennom det, samt kjemi kapitlet i læreboka til anatomi; Menneskekroppen. Bare for å repetere, og forhåpentligvis få en lettere start på neste semester. Så starter jeg for fullt når skolen starter 22. aug.

Jeg har begynt å bli mer aktiv også. Det merkes meget godt på både pusten og på formen! om ca 1 mnd er det hele 2 år siden jeg ble operert, og jeg er fremdeles så takknemlig for både å leve, og alt jeg nå klarer å gjennomføre at jeg er nesten stum av glede :) Vet det høres helt klisjeaktig ut men det dri** jeg i !

Har vært nordpå i en uke, og har besøkt faren min noen dager, og dro fra øya til Bodø til eldste sønnen min og samboeren hans i noen dager. Det var en glede og en fryd! Mens jeg var på øya hos pappa fikk jeg stekt torsk og sei til middag hver dag! O GLÆDE!!!
Tirsdag denne uka gikk jeg, eldstesønnen og eldstedatteren opp på Keiservarden i Bodø, en tur jeg har lengtet etter å kunne foreta i mange herrens år! Da vi bodde i Bodø greide jeg det ikke. Nå har jeg gjort det jeg hadde satt meg fore for sommeren 2011: å bestige et fjell jeg ikke har vært på. Good for me!!!!


Sterk vind oppå toppen, men se så glad jeg ser ut! I disen bak meg kan man skimte Lofotveggen.

Jeg har fremdeles ikke gitt opp tanken og planen om å komme meg opp på Fongen på grensen mellom Selbu/Tydal/Meråker. Denne fjelltoppen ligger 1441 moh i en av landets vakreste nasjonalparker: Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Det er en skikkelig laaaangtur, vi snakker mange timer, men høsten er ikke begynt enda, og det er enda en good stund før snøen kommer, selv der oppe, så hvem vet, kanskje jeg og gubben kommer oss opp på Fongen i høst? Det er i allefall hovedmålet mitt. Enten i år eller til neste år.

Nå skal jeg fortsette med daglige turer opp på Åsbaret og så skal jeg legge på mer trening etterhvert. Jeg vil tro at jeg ikke skal få nevneverdig problemer med en tur på Fongen, men det skader jo ikke å være i best mulig form :) Her er en beskrivelse fra en som har tatt turen opp, og som har tatt mange flotte bilder!

Ellers er det back on track med både det ene og det andre. Ikke bare aktivitet og skole, men også mat og litt mer normal hverdag også matmessig. Jeg har kanskje før sagt at jeg har en plan, og det er å ta meg en ukes faste, i samarbeid med min fastlege. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe uten at han godkjenner det, men jeg føler for å rense kroppen litt og være mer nøye med hva jeg putter i munnen. Har jo dessuten fremdeles en del kilo som skal av, og i takt med mer mosjon og mer bevissthet omkring matinntak, skal jeg også dessuten delta på et 5 årig prosjekt i regi av Frisklivssentralen (bare navnet gjør at jeg føler meg bedre allerede!!!!) i Værnesregionen som heter Vend Risk. Det handler om å vende risikoen for å utvikle diabetes II og jeg er i faresonen for dette fremdeles, pluss at jeg føler at jeg trenger en skikkelig oppfølging fysisk og psykisk i forbindelse med min videre vektnedgang og bedring av helsen. På dette prosjektet skal en lege ha oppsynet og sykepleiere og fysioterapeuter legge til rette for at vi som deltar skal kunne gjøre mest mulig selv, få motivasjon og informasjon, og komme oss i gang med en varig livsstilsendring. Det siste er jo noe jeg har holdt på med de siste 2 årene - men nå er det viktigere for meg enn noen gang! jeg føler meg faktisk sterkere og mer oppegående enn på mange mange år, og det har jeg tenkt å bruke til fulle!

Så nå er vi på vippen til skolestart, studiestart, hverdagsliv, friluftsliv, turer, bærturer og gode greier - nå er snart snart høsten her!

Å holde hender i en vanskelig tid...

Sist fredag var en dag som går inn i historien som en av de blodigste, mest forrykte dagene i Norges historie, i etterkrigstid,  etter det som skjedde i hovedstaden og på øya. En mann - 1 menneske - sto for dene udåden. Jeg kommer ikke til å nevne navnet hans. Han skal ikke være søkbar i min blogg......

Mange skriver fine, vare ord om menneskene som er berørt, sorgtunge ord over de de har mistet og tåredryppende takksigelser over Livet. Det er utrolig sterkt å lese de vanvittige historiene til de som overlevde, de som ble skutt (!!) og de som savner noen de er glad i. Tankene mine går til alle som er berørt av det som skjedde, både de som mistet livet, de som er såret og deres pårørende. Ord er egentlig fattige i slike situasjoner. Da kan det, som Statsministeren så fint sa, være nok med "en hånd på ryggen og nærvær" rett og slett. En annen sa det slik: Gud forstår tårer, når smertene blir for mye for ord. Det er så godt sagt....

Det er en tid for alt, og nå er det en tid for å sørge, tenne lys og være der for hverandre. Hverdagen vil sakte gli over i hverdag igjen, og de berørte kan leve videre med minner og kjærlige tanker. Der vil bli sorgtunge dager, vanvittige tunge dager, og netter, tro ikke annet, men der vil også være enorm takknemlighet over å ha hatt det spesielle mennsket som en del av DITT liv. Det er en trøst.

Mamma gikk bort for noen måneder siden av naturlige årsaker, og så vondt som det var, kan jeg bare forestille meg vagt hvordan det kan være å miste noen som står en nær under slike omstendigheter som dette....

Jeg er sikker på at englene passer på alle som er gått ut av tiden <3 og oss som sørger over dem.

   





Jeg er så stolt av å holde hender med mine landsmenn, uansett hvor de måtte være fra i verden, og hvilken hudfarge de har, og jeg er stolt av å være norsk!  

Statsminister Jens Stoltenberg har også imponert meg stort disse dagene, da han utrettelig har vært en klippe i det norske samfunnet og ikke minst for de mange som er berørt av det som hendte. Han fortjener på alle mulige måter både blomster og heder og ære for det han har gjort for sine medmennesker!  George W. Bush sa etter 11.september 2001: "We`re gonna hunt you down". Jens Stoltenberg sa 22. juli: "Vi vil gjengjelde dette med mer demokrati, mer åpenhet". 

Hjertet mitt gråter i sympati for de som er rammet av denne tragedien, men sender også lys og Kjærlighet til dem alle sammen.

Ja for pokker - jeg er slankeoperert!

Les tidligere blogginnlegg fra arkivet (f.eks fra 2009 og fra 2010) ang min slankeoperasjon, og om komplikasjonene jeg fikk.

Det er ikke det jeg skal snakke om nå. Det er bare operasjonen og alt rundt den som er grunnlaget for det jeg vil si noe om mht hvordan folk reagerer når de hører at JEG ER slankeoperert... samtidig som de SER meg..... og så vil jeg gjerne rydde litt i forhold til det folk TROR om meg, og det som er FAKTA!

Jeg er nemlig ikke syltynn, slik som mange av de andre slankeopererte, og det faller mange virkelig tungt for brystet faktisk. Mennesker jeg møter sier ofte at de kjenner den og den som er operert for x antall måneder siden og har gått ned xx antall kilo og er blitt sååå fin! Jeg vet at mange lurer på hvorfor i alle dager jeg ikke har gått ned alle kiloene som de andre har, og her er forklaringen. IKKE for at jeg MÅ forklare, men for at jeg ønsker å belyse litt av det som kan være den litt mørkere baksiden med denne operasjonen.

Ikke alle når sin såkalte målvekt, og det er faktisk OK det også. Det folk IKKE vet er at det er vanlig å gå ned 60 - 80 % av overvekten, altså fra utgangspunktet, eller det vi kaller "maxvekt". Mitt utgangspunkt var maxvekt på 135 kg. Nå veier jeg ca 98 kg.  Det betyr at jeg faktisk hittil har gått ned nesten 60 % av min overvekt. Uansett er målet å være frisk og forebygge sykdom som følge av overvekt!

Til alle der ute som HAR nådd sin målvekt: jeg er SÅ GLAD PÅ DERES VEGNE! Virkelig :) OG det tror jeg dere vet, dere som er mine kjære venner, og som har fulgt meg og som jeg har fulgt hele denne veien: jeg gleder meg ENORMT over alle triumfer, alle mål som nås, alle gleder, alle topper! Dere er definitivt min store inspirasjon!!!!!!!

For de som har lest på denne bloggen min, fulgt med min kamp for å komme ned de magiske siste 27 kg, vet at jeg ikke har "greid det" så langt. Jeg har ikke lenger den enorme drahjelpen jeg hadde rett etter operasjonen, og porsjonene mine har økt til en liten barneporsjon. Det er faktisk sånn det skal være nesten 2 år etter operasjonen.
At jeg fortsatt spiser ofte er en (u)vane, og det er også noe jeg jobber med, både fysisk og mentalt. Det er jo i grunnen det det handler om alt sammen, å endre (u)vaner og å lage seg gode rutiner, med et sunt og greit og moderat kosthold, passe mosjon og en sunn mental helse.

Jeg er ikke alene om å ikke ha gått ned all overvekten, men jeg er kanskje en av de som ikke sitter og gjemmer meg og/eller skammer meg? Jeg skammer meg nemlig ikke :) Jeg har fått et nytt liv! Jeg kan være normalt aktiv og leve normalt :) DET er så viktig for meg at bonusen får være at jeg kommer til å gå ned de siste kiloene i løpet av høsten/vinteren, på "gammelmåten" holdt jeg på å si....

Det at jeg har fått et nytt liv teller liksom ikke noe særlig ifølge en del mennesker jeg møter, siden jeg ikke er blitt skinnmager etter operasjonen....DET er faktisk vondere enn å få høre at jeg er "blitt så fin". Var jeg ikke fin før da liksom? Vet at folk mener det bare godt, men det er selve ordlyden i det vi sier til hverandre som blir litt merkelig etter min mening, og vi gjør det da alle sammen! Men har du tenkt på at det kan såre andre å få høre at man er blitt så fin etter å ha gått ned 40-50-60 kg? Hvor er det skjønnheten springer ut fra da da?

Jepp - jeg har nok falt litt tilbake til "gamle synder", og har spist både godteri, drukket juice, Cola Zero og øl, spist oftere enn det som er anbefalt og ikke minst: hekta på sjokolade igjen....usjameg.... selv om det er Freia 86 % såe...

MEN - jeg sitter IKKE og propper i meg....det er faktisk noen som tror det, men det gjør jeg altså ikke ! Mindre aktivitet og samme mengde mat holder en "pent" på plass vektmessig ja...

Hvor ofte tror du jeg har "angrepet" meg selv med tanker omkring det å falle tilbake til gamle synder, etter alt jeg har vært gjennom???? MANGE ganger....mange massevis av ganger! Nå har jeg imidlertid tenkt meg mange ganger om, og nå vet jeg at uansett om jeg ikke går ned de siste 27 kg jeg ønsker å gå ned, så er jeg glad for livet, takknemlig for å ha overlevd det jeg opplevde med min Gastric Bypass, og takknemlig for å være der jeg er i dag faktisk, tro det eller ei! For meg handler det om LIVSKVALITET <3

Jeg er klar over at denne bloggen kan falle en del mennesker tungt for brystet, siden jeg er så åpen omkring det som hendte meg og hvordan jeg har det som "slankeoperert".
Beklager, men det er ikke noen lekestue, og det er så definitivt IKKE en "quick fix" eller lettvint løsning.... Det er derimot et nødvendig tiltak for mange som sliter med ekstrem overvekt og har plager og sykdommer som følge av det. Ikke alle får det slik som jeg, de aller fleste får ingen plager, men noen får det tøft, og jeg syns det er viktig å si noe om det også.

Jeg har plager jeg må leve med resten av livet pga at jeg lot meg selv bli så overvektig som jeg ble (og NEI jeg anklager INGEN for det, og jeg sier IKKE at andre har latt seg selv bli overvektig, men JEG lot meg selv bli det...)og jeg valgte å ta denne operasjonen og alt det medførte for min del.

For fremtiden går jeg for FOREBYGGENDE helsefremmende arbeid, og kommer til å dedikere meg selv til akkurat det i fremtiden. Oppsøkende, opplysende virksomhet for barn og unge, og mennesker i alle aldre egentlig. Kunnskap er makt!

Så neste gang du møter en som er vektoperert, eller kanskje du vet om noen som du har fått pekt ut av noen du kjenner, så ikke døm han eller henne med en gang hvis ikke han/hun er skinnmager...ikke alle blir til "fliser" etter en sånn operasjon, og det er faktisk helt i orden, og helt NORMALT! Man kan utmerket få et nytt og bedre liv likevel :)

Jeg kan UTMERKET godt forstå de som ikke kan tenke seg å fortelle noen om at de er operert. Å gå ned i vekt, og å gå OPP i vekt - det er faktisk en privatsak! Og jeg ble omorganisert i magen, ikke i hodet.....så der ligger nok "hunden mest begravet" for å si det sånn. Tanker og følelser må fremdeles håndteres og bearbeides etter en GBP og det er der jeg kanskje føler at vi som er operert blir mest sviktet når det gjelder oppfølging i etterkant, men det er en annen diskusjon jeg skal ta en annen gang....

Så mye mer lettvint det hadde vært for meg å la være å være åpen om operasjonen min....for da hadde jeg ikke hatt et "forklaringsproblem" når jeg nå ikke har gått ned alt som var "forventet". Når det er sagt så føler jeg meg absolutt GOD NOK som jeg er. Selv om jeg har tatt en sånn operasjon og ikke har gått ned alt som alle forventet (meg selv inkludert) så er jeg GOD NOK :) Tenk det!

Må nesten le litt når jeg tenker på at det ved et par anledninger har vært noen som har glant måpende på meg når jeg har sagt at jeg er glad i meg selv akkurat slik som jeg er....wow tenker jeg om vedkommende - "som du må mislike deg selv....  Så heldig jeg er!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"

Så sånn er det i allefall med denne saken. Tror forresten jeg skal ta mitt "bare halvslankede" legeme ned til Selbusjøen og bade eller vasse i lag med ungene i ettermiddag..... fordi jeg kan :)

God sommerlørdag!

Midtsommer i Selbu :)

Nå er det bra vakkert her i Selbu faktisk.....varmt, om enn grått og litt småregn og sånn, men sommerdufter, både frau (lukt av ku-møkk), men mest av alt blomster og gress som dufter over hele bygda! Det er en ren nytelse for å være helt nøyaktig!

Jeg liker det, mest fordi det minner meg om min barndoms sommer! Nå er jeg oppvokst på ei lita omflødd øy, men duftene er de samme, BORTSETT fra sjøduft....DEN skal jeg fylle på med når jeg reiser nordover til han pappa i sommer :)

Såe....ble det omsaider sommer da, i Selbu også.

Alt vel. Krystallsyken er stort sett helt borte, og jeg har begynt å trene littegrann igjen. Zumba i dag, og så skal jeg driste meg ned på treningssenteret etterhvert. Ut på tur også, deilig! Skal ha meg ei lita "helvetesuke" også snart, men hva det går ut på kommer jeg ikke til å skrive noenting om før det er over! Men bra blir det!

Leser litt kjemi men er fremdeles litt overveldet over arbeidsmengden på andreåret, selv om jeg ikke helt har den store panikken for fremdriften i forhold til eksamen i desember 2011 eller januar 2012 heller, men i august, når skolen starter "på ordentlig", starter jeg også å lese for fulle mugger!

Vekta mi ligger rundt 98 kg. for tida. Ikke VELDIG aktiv, og ikke noe flink til å være bevisst hva jeg putter i munnen så derfor går det heller ikke noe særlig nedover - enda....

Vi skal ikke på noen ferie i år heller. Skal flakse litt i området her, i nord og sør trøndelag, til Røros på overnatting ei helg og litt på besøk til søsteren min i Trondheim, og til broren min i Rørvik, og så skal jeg og halvparten av ungene en tur til Nordland. Så får vi ta en Lofot-tur litt utpå høsten igjen. Blir bra det. Yngstejenta skal på rideleir og gleder seg noe helt vanvittig!

Så sånn er det! God sommer der ute da! NYT den!!!!!

   

   


Krystallsyken har gått over!

Fikk krystallsyken (BPPV) den 17. mai og har vært mer elle rmindre svimmel og sjøsjuk siden da. I dag er jeg på dag 7 uten noe særlig svimling, og det er etter at jeg gjorde Epleys manøver og har bært på meg et smykke av Hematitt for å få bedre jording, fra samme dag. Ble skikkelig drit dårlig etter den Epleys`en og kasta opp og greier, men så ble jeg faktisk gradvis bedre og bedre. Jeg har vært oppe i fly (bare 20 min men likevel) og har reist med tog og bil og føler meg faktisk så godt som frisk nå! Tør jeg si det? Jo det tør jeg!

Før pinse bestilte jeg og fikk bøkene for 2. året på ernæringsfysiolog studiet....HILDE MIMMEL sier jeg bare.....  Jeg skal virkelig få sitte med hodet i bøkene fremover høsten mot eksamen i desember, det er bra sikkert, og jeg får pugge alt jeg greier tenker jeg, for dette er virkelig sterkt stoff, og TUNGT stoff; ene boka veier faktisk hele 3 kg!!!

Vi har vært i Lofoten hos svigerforeldrene mine i pinsen. Det var koselig, og det gikk over all forventning å fly med litefly faktisk! Ikke redd i det hele tatt! Og som sagt, jeg ble ikke en gang svimmel! Veldig takknemlig for det. Vi var mye nede på Rambergstranda, den nydelige sandstranda nedfor huset til svigerforeldrene mine, og tradisjonen tro var vi på handletur på Leknes, på soft-istur til Reine og så var vi innom smeden i Sund.

I går var vi i nydelige Bodø og traff der eldste sønnen min og samboeren, og noen venner. Koselig! Eldstedatteren min har vært hjemme og passet hund og katt i tordenværet i sør-trøndelag, mens vi er blitt solbrent på armer, nesen og i brystkassen i det nydelige været vi hadde i pinsen mens vi var i Lofoten :)

Vi har dessuten bestemt oss for å bli ett år til i Selbu nå. Det var en hard avgjørelse men vi har nå valgt det sånn. Så får vi se da, til neste sommer hvordan det blir.

Jeg skal begynne å lese kjemi nå da. Blir helt nødt til å lage meg en timeplan. Skal se å få det på plass innen utgangen av juni og så får jeg lese litt innimellom frem til sommerferien er over, før jeg setter alle kluter til. Nesten alt pensum er på engelsk, med unntak av en bok, så jeg er veldig takknemlig for å både lese og forstå og snakke engelsk flytende :)


Og sist -- men ikke minst....min kjære søster Lina har i dag gjort seg ferdig med muntligen på sin bachelor i vernepleie og er nå ferdig utdannet vernepleier! ! ! !

Jeg vet mamma er stolt av deg der hun er. Det er en rar dag, litt bittersøt siden mamma ikke kan dele denne gleden med deg, men vi er mange som er megastolte av deg i dag søter mi !

DU GREIDE DET LINA!!!!!!!!!!

Gratulerer hjertelig - du fortjener å være kommet så langt som du er kommet -- og heldige er de menneskene du skal ha omsorg for både i arbeidssammenheng og på alle andre plan i livet. Du er et vidunderlig menneske søter mi og jeg er så inderlig gla i deg!!!!!


Men NÅ er jeg bra trøtt nå -- etter en natt på toget, og en dag med alskens greier, bla. tannlege og avslutning for yngstejentas skole. Skal bli bra deilig å legge seg i sin egen seng ja!!!!

Påfyll av B12 igjen + tenkeboksen.....

Fikk nesten bakoversveis da jeg oppdaget at siste gang jeg fikk B12 sprøyte var 25. november! Det er jammen 6 mndr siden! Ikke noe merkelig at jeg har vært dautrøtt og slapp og uvel i det siste i det hele tatt da! Syntes det var litt rart at jeg ikke har skrevet det opp i februar, for det var da jeg skulle hatt den sist, men på legekontoret hadde de siste sprøyta oppskrevet i november, så da er det nok riktig. Jeghar vært påpasselig med å overlappe sprøytene men denneg angen ble det altså et langt opphold. Skal notere meg at jeg får neste sprøyte innen 30. august..... Uansett så er den nå satt i dag, og jeg har skrevet det opp i boka mi :)

B12 påfyll er viktig for oss som har gjennomgått en GBP eller annen mageoperasjon som reduserer Intrisic factor i tarmen. Det er ofte lurt å overlappe sprøytene for å unngå mangeltilstander, og fordi mange opplever nedsatt energi og dagsform hvis verdiene går ned. Dette kan måles ved en enkel blodprøve, men ikke mange fastleger gjør dette selv om man kan spørre om å få det gjort. Det er altså bedre å være føre var enn etter snar, det KAN bli litt styr å bygge opp verdiene av B12 igjen hvis man får mangel.

Bladibladibladi.....

Vi har dessuten gått litt i tenkeboksen mht om vi skal bli i Selbu ett år til...eller om vi skal flytte til Bodø. Vi skal bestemme oss når vi har vært i Lofoten i midten av juni...

Er det nye kapitler jeg ser i det fjerne? Hmm...ja det er det visst

"Sometimes you have to let Life turn you upside down -- so that you can learn how to live right side up" ~ Dave in the movie Not Easily Broken





( T E N K E B O K S )

 

 

 

Andreårstudent!

FIkk C på eksamen i sykdomslære! YEY me!!!!!  VELDIG fornøyd med det :)

I dag ble rommet til Grunnleggende Ernæring modul 1 (GE1) åpna på It`s Learning, og vi er offisielt andreårsstudenter! Vi fikk tilgang til både pensumliste, studiemateriell og praktisk og grei informasjon om undervisningen denne terminen frem mot eksamen i desember 2011.

Legger merke til at det blir ENORMT med kjemi og at jeg virkelig vil få brynt meg og blir helt nødt til å sitte med nesa i bøkene og foran PC`n i et mer strukturert mønster enn jeg har til nå. Dette blir tøft, men jeg kan ikke tenke meg at det er uoverkommelig! Klart jeg skal greie det! Blir et par obligatoriske samlinger i Oslo i høst, og noen obligatoriske innleveringer, og det er nytt. De må jeg ha godkjent før jeg får ta eksamen. Litt annerledes eksamen fra nå av også da...med en skriftlig 6 timers eksamen, og den må jeg reise til Oslo for å ta. Går vel greit det vel!

Såe....da var man andreårsstudent! Har ikke fått skaffet meg bøkene enda, dvs jeg har 1 bok i kjemi, men mangler de aller fleste av de andre bøkene, skal se litt på bruktmarkedet, kan jo hende jeg finner dem billigere der, ellers så syns jeg mange av bøkene var OK pris på ny faktisk.


Vekt og matmessig for meg går det litt opp og ned nå for tida. Vet ike helt hva jeg veier nå, men regner med at det er i samme klasse som sist jeg veide meg. Har en plan om å komme meg i fysisk aktivitet igjen nå -- syns jeg har gått lenge nok og bare "sløva", men nå skal jeg i gang igjen. Blir så mye lettere å være meg når jeg er fysisk aktiv, og jeg holder fremdeles på å tøye tiden mellom måltidene må jeg innrømme. Alle der ute som enten er nyoperert eller skal opereres: HUSK porsjonene og at dere ikke trenger å spise hver time! Hvr 3. time er rikelig tid mellom måltidene så fremt ikke ernæringsfysiolog eller lege har bestemt noe annet; da må dere for all del følge den anbefalingen som gis!

Svimmelheten min; krystallsyken, er her fremdeles, men jeg er litt bedre. I dag har jeg hatt en "svimledag" og har ikke kjørt bil. I går var jeg ikke så verst. Litt sånn i dagene, selv om jeg er litt bedre for hver dag.


 

Eksamen og snart ferdig med førsteåret!

Har eksamen i sykdomslære i dag! Elektronisk hjemmeeksamen. Når eksamensrommet åpner kl 10.00 kan jeg logge meg på innen kl. 16.00 og når jeg da klikker OK når jeg har åpnet eksamen har jeg 3 timer til å fullføre og svare på 150-180 spørsmål.

Etter denne eksamenen har jeg fullført førsteåret på min bachelor i ernæring, og har 60 studiepoeng med grunnfag i medisin. Neste eksamen er ikke før i desember, og takk for det holdt jeg på å si - for det er virkelig andreåret det begynner å bli vanskelig, med grunnleggende ernæring, og masse masse kjemi! Huttemegtu men jeg må da vel greie det når jeg har kommet så langt som dette? Gleder meg til å komme mer inn i det som skal bli mitt fagområde: kosthold og ernæring! Kjempeinteressant!

OG

Når jeg som er husmor og over 40, og sliter med hukommelsen innimellom greier å studere -- ja da greier alle det!

Syns i allefall det er spennende med eksamen og gruer meg overhodet ikke, jeg GLEDER meg :) Jepp - jeg er et merkelig menneske :)

Krystallsyken har bedret seg betraktelig de siste 3 dagene. Har gjort Epleys manøver og hatt meget god effekt av det! Bare litt svimmel innimellom, men har ikke turt å kjøre noe særlig bil da....får være måte på! Men jeg får til å gjøre husarbeid og har lest så det har frest (!!) de siste dagene !

Såe....enda 3 kvarter til eksamensrommet åpner. Skal lage en paideig og legge i kjøleskapet sånn at den er klar til i ettermiddag. Deilig med pai til middag, og så kan den med hell oppvarmes til kvelds ;)

Well - eksamensdagen er her og jeg er klar som et egg! Det hadde jeg aldri trodd faktisk - med alt som har skjedd i vår, men her er jeg og hjernen min er fullstendig innstilt på en god karakter!!!!!



Tvi - tvi til alle oss som har eksamen i sykdomslære på AMH i dag!!!!!!!!!!!

 

Merkedager, Krystallsyke og tanker derom!

En litt annerledes 18. mai enn jeg hadde forventet meg for bare 2 måneder siden. Mamma skulle fylt 64 år i dag. Jeg skulle kjørt på besøk og feiret sammen med henne. Savner henne sånn....spesielt på bursdagen min som var den 13. mai, men denne dagen er også virkelig en underlig dag.

Tenker det blir mange slike merkedager som skal gå forbi uten henne, som vi bare må komme oss gjennom. Det som forundrer meg mest er kanskje AT dagene både kommer og går -- selv uten henne! Ikke at ikke den rasjonelle hjernen min forstår det, men følelsene mine tilsier at det blir uutholdelig, og så går det på ett vis og så når jeg har kommet gjennom dagen så er det nesten med et sukk jeg kan se tilbake på den og kjenne at "jeg klarte det!" Det er så rart!

Vi feiret 17. mai her i Selbu i går. Det var virkelig en spesiell og utrolig fin feiring av nasjonaldagen her i Selbu må jeg si! De som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er den største Selbu-fan`en men 17. mai KAN Selbyggene lage til og feire, det er sikkert! Det absolutte høydepunktet var borgertoget....noe så herlig, underholdende, løssluppent og oppfinnsomt har jeg altså aldri sett! All honnør til de som har stått på og jobba for å underholde oss alle sammen fra morgen til kveld her i Selbu 17. mai. En verdig feiring av nasjonaldagen jeg er glad for å ha med meg!

Dagen min startet litt ekkelt for min del, jeg våknet av at jeg var svimmel. Ikke litt småsvimmel, men svimmel med ufrivillige øyebevegelser og jeg kunne ikke snu på hodet uten at det flimret og gikk fullstendig rundt for meg! Etter å ha hvilt en stund på sofaen, gått glipp av barnetoget (så det fra vinduet i stua, men ikke det samme!) og fått i meg en del vann og litt proteinshake (turte ikke tygge, det bare påvirket svimmelheten) så slepte jeg meg opp, og starta PC`n og lette etter "plutselig svimmelhet" og fant bl.a. en liten filmsnutt om egenbehandling ved Krystallsyke, og en artikkel om Krystallsyken, og gjorde den egenøvelsen. Etter det greide jeg å kle på meg festdrakten og tenkte egentlig bare å sitte stille og være med på skolen og i hvertfall delta, så fikk heller gubben kjøre meg hjem hvis det ble for mye for meg.

Men jeg greide å være med på hele greia og var så takknemlig for det. Lagde middag også uten problemer og var i grunnen helt grei resten av dagen, helt til jeg skulle legge meg om kvelden. Ble litt svimmel igjen da, men snurra litt på hodet og så ble det mye bedre, så jeg fikk sove. Krystallsyken er i allefall meget ubehagelig! Sånn som jeg har forstått det er visst betegnelsen "Krystallsyke" det samme som det man før kalte "virus på balansenerven".  Ikke helt sikker på det, men det jeg har lest kan tyde på det. Snudde meg i sengen i morres også, selvsagt, og da ble jeg svimmel igjen. Ikke så galt som i går, men jeg la meg ned og gjorde den Epleys manøver og da kunne jeg reise meg etterpå og det gikk greit å komme seg opp og starte dagen. Jeg sitter jo her og skriver nå så det er jo greit nå :)

Fikk ett anfall til midt på dagen i dag, og da ringte jeg legen og fikk komme nesten med en gang. Fikk da diagnosen Krystallsyke og legen sa at det er god prognose på det og at det kommer til å gå over av seg selv. Jeg skal i allefall gjøre alt jeg kan for å få det vekk, kan jo ikke ha det sånn!!!!

Har tent lys til ære for mammas bursdag i dag foran bildet av henne på skapet, og skal lete frem bøkene og starte på intensiv lesing. Har eksamen om 8 dager....*hutre* og enda en del å pløye gjennom, men det skal gå på ett vis tenker jeg.

Første bursdag uten mamma mi....

Mamma ville fylt 64 år den 18. mai, og jeg har tenkt på den dagen som en virkelig vanskelig dag å komme gjennom, og hadde planlagt en tur på graven hennes den dagen. Den første bursdagen hennes - uten henne.

Så kom jeg på at 5 dager tidligere, den 13. mai blir jeg 44 år, da er det min bursdag - uten ho mamma mi.... DET blir en merkelig dag! Det hadde jeg ikke tenkt på! I fjor kom hun og far og de andre og vi hadde det så koselig :) Søsteren min tok bilde av mamma og meg :) Det er jeg så uendelig takknemlig for!!!! SOM jeg savner henne.... Silkekinn som gir en god klem, silkehanda som stryker over mitt kinn. Savner den gode samtalen, vi hadde så mange gode samtaler! Og sånn som vi kunne flire og ha det artig! Deilige lune humoren til hu mor :)
Ha - haaaaisann! <--et av hennes "varemerker"! *humre*

Jo jeg har sorg enda, men jeg har også mange mange gode tanker om alt vi opplevde, alt vi var, alt vi delte! Jeg er så takknemlig for at hun var min mamma, at jeg valgte henne en gang for lenge siden...
For det er et faktum at ingen kunne lært meg mer om det å leve enn nettopp henne. Alt hun gikk gjennom, av sykdom og andre ting, tok hun med seg essensen fra, og gikk videre. Det var hun som lærte meg at det går an å starte på nytt, at man kan bla om og få blanke ark. Det var hun som lærte meg å tilgi, å gi slipp og å gå videre. Hun lærte meg at Størst av ALT er Kjærligheten, og at familien er viktigere enn noe annet! Takk kjære, kjære mamma mi <3 DET er god livsvisdom!

Mamma og meg på bursdagen min den 13. mai 2010


Tilbakeblikk og anbefaling ang GBP

Jeg er ikke tilhenger av tilbakeblikk EGENTLIG, men her kommer ett lite et, med linker til aktuelle innlegg i bloggen min. Tilbakeblikket handler om min opplevelse av det å gå gjennomgå en gastric bypass operasjon GBP og tiden etterpå.

Mitt første innlegg om operasjonen, hva det er og hva slags forestillinger jeg hadde om hva som ventet meg kan du lese HER. I det innlegget snakker jeg om det å være morbidly obese, eller det som på norsk kalles å ha dødelig overvekt. Blogginnlegget mitt 1 år etter operasjonen kan du lese HER

SÅ hva var det som skjedde med meg?

For å begynne med begynnelsen: jeg har i 18 år hatt en blodsykdom som heter ITP som ligger og ulmer i kroppen min sammen med fibromyalgi og en diffus greie som KAN være en annen autoimmun sykdom men som jeg ikke har fått noen diagnose på enda. ITP`en gjør at jeg har økt blødningstendens pga for lavt antall trombocytter (blodplater)  Det betyr at jeg må ha behandling med et legemiddel som heter Octagam når jeg skal gjennomgå mindre eller større inngrep. (ikke tanntrekking, det går faktisk greit!). Den første operasjonen min ble faktisk avlyst i Namsos pga min ITP, og jeg ble overført fra Namsos sykehus hvor jeg opprinnelig skulle blitt operert 29. april 2009, til St. Olavs hospital i Trondheim. Der fikk jeg gjennomgå opplegget før operasjonen, var ferdig utredet som det heter i juni 2009, og fikk operasjons dato 23. september 2009.

Fredagen før operasjonen ble jeg innlagt på intensivavdelingen ved Namsos sykehus og fikk intravenøs infusjon av Octagam i ett døgn under konstant overvåkning pga fare for bivirkninger. Var IKKE i storform etter det nei! Men blodplatene var normale!

Pulverkuren var faktisk OK....Helt ufattelig mye lettere enn jeg hadde forestilt meg på forhånd faktisk, når jeg kom meg gjennom de første 4 dagene var det rett og slett piece of cake!!!!

Dagen før operasjonen kjørte mannen min og jeg til Trondheim og overnattet på sykehotellet der og jeg dro inn til operasjon om morningen den 23. september som planlagt. Etter det gikk visst IKKENO som planlagt. Hva som skjedde og hvordan jeg hadde det de to første månedene etter operasjonen kan du lese HER. 

Jeg hadde hjemmesykepleie etter at jeg ble utskrevet fra sykehuset etter 8 uker, fra slutten av november til august, 9 måneder. I begynnelsen var de hos meg og skiftet på sårene mine hver dag, men fra april/mai ble det annen-tredjehver dag, og fra juni/juli ble det to ganger i uka, så en gang i uka og 4. august var siste gang jeg hadde hjemmesykepleien på besøk. Jeg var så redd for å ha hjemmesykepleie, men det skal her sies at verdens absolutt beste hjemmesykepleiere var hos meg fra Sone 1 i Namsos! Respektfull, omsorgsfull og kjempetrivelige! Når så galt skulle være at jeg hadde behov for hjemmesykepleie kunne jeg ikke fått bedre hjelp!

MEN -- når dette er gjennomlevd og jeg konstaterer at jeg etter liggesåret jeg fikk mens jeg lå i koma (som for øvrig IKKE er GBP relatert i det hele tatt!!!!!!) har kommet meg dit jeg er i dag så vet jeg at det har vært verdt det.... Jo det har det faktisk! Selv om jeg har mine utfordringer i hverdagen, så lever jeg et annet liv nå enn for to år siden og har mye større livskvalitet selv om jeg også har varige men etter det liggesåret. For meg handler det om å kunne mestre det å delta i livet mitt, ikke bare være en tilskuer, kunne være med på det som skjer i ungenes liv, være ute i naturen, og leve et normalt liv. DET er livskvalitet!

Nå skal det også sies at jeg fremdeles ikke har gått ned all overvekten min, slik som svært mange andre som tar denne operasjonen gjør. Min "unnskyldning" hvis jeg skal kalle det det, er at jeg rett etter at jeg ble utskrevet fra sykehuset fikk beskjed om å spise annenhver time pga at sårene mine skulle gro.

MEN

Det handler om en livsstilsendring. Ja jeg er mer aktiv, jeg spiser sunn mat, men jeg tåler ikke alt av mat lenger og det er pga GBP. mat med sukker og/eller fett er ikke mat, selv om jeg faktisk KAN tåle små mengder, så utfordrer jeg IKKE skjebnen om jeg er i selskap f.eks. da safer jeg med noe som jeg VET jeg ikke dumper av. MEN jeg spiser ikke store mengder, en liten abrneporsjon nå ett og et halvt år etter operasjonen. DET er som det skal være, men man skal ikke spise riktig så ofte som det jeg har vent meg til å gjøre. Jeg ER blitt flinkere, og merker godt at dersom jeg lager meg "matpakker" som jeg fordeler ut over dagene, spesielt gjør jeg det på lesedagene, så er det lettere å ikke spise for ofte og riktigere mat. Kanskje et tips til andre?

SÅ min utfordring nå 1 1/2 år etter operasjonen mht. mat, er rett og slett å spise de mengdene jeg spiser, MEN hver 3. time istedet for hver time... Jeg har fremdeles 25 ++ kg å gå ned, og det må jeg faktisk gjøre på "gammelmåten" med sunn mat og trening! Jeg fikk drahjelp og har fremdeles hjelp med minimagen, men nå er det KUN opp til meg for å si det sånn :) Jge er så innmari sta at dette skal gå! Selv om jeg må bruke en god stund på det så skal vekta ned. Nå skal vi flytte til Bodø (O LYKKE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) i sommer og da regner jeg med at det blir mindre tid foran TV og data og mer tid sammen med både den herlige familien min, og de deilige menneskene jeg er så heldig å ha som venner der oppe i det vakre nord :)

Annet etter GBP:

B12 sprøytene er megaviktige for meg! De MÅ overlappe ellers ligger jeg på sofaen og sover faktisk! Jeg sier ikke at alle reagerer slik, men jeg gjør det, og jeg får mine sprøyter på legekontoret innen det er gått 3 mndr.

Jeg tar følgende vitaminer og kosttilskudd daglig:

Hvis du som leser dette har noen spørsmål kan du skrive dem inn i kommentarfeltet under. Jeg kan bare svare ut fra meg selv og min opplevelse av det hele, men jeg lover å svare så godt jeg kan.

Mine absolutt beste råd er dette:

  1. Flytende, og BARE det i flytende perioden. Moset mat og BARE det  mosa perioden og gå gradvis og forsiktig over til vanlig mat.
  2. UNNGÅ brokkoli, asparges, appelsin og andre matvarer som kan inneholde tråder eller slike ting som kan sette seg i skjøtene og forårsake brokk eller andre plager. Druer er ikke lurt f.eks.
  3. IKKE begynn å drikk TIL måltidene, drikk ca 30 min FØR eller ETTER et måltid. Kan være litt trått i begynnelsen men det er virkelig verd det å ikke starte med den mat-drikkinga!
  4. HOLD PORSJONENE SMÅ, og spis hver 3-4 time.
  5. Ta vitaminene legen har sagt at du må ta, dette inkluderer B12 sprøyta eller tablettene.
  6. Begynn så fort du kan med mosjon, spaserturer er rikelgi i begynnelsen men du vil raskt komme fram til at det er deilig å bevege seg og at det gir deg ekstra energi :)
  7. Gå til kontrollene og hvis du har mulighet: ha jevnlig kontakt med en ernæringsfysiolog, enten via sykehuset der du er operert eller private. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er glad for at jeg har hatt denne erfaringen og jeg VET at den opplevelsen jeg fikk mht komplikasjonen IKKE er vanlig for GBP. Lekkasjene ja, og brokk, men å få alt på en gang slik som jeg fikk, nei det er IKKE vanlig i det hele tatt!!!!!

Så til deg som vurderer denne operasjonen: Go for it - hvis du er frisk og føler at du vil få livet ditt tilbake - ikke nøl! Jeg vet at jeg fikk mitt liv tilbake, og jeg er evig takknemlig til meg selv for at jeg gjorde det :)

Jeg har også verdens beste mann selvsagt, han har gjort så godt han har kunnet under hele prosessen og jeg kan ikke si at det har brakt oss annet enn nærmere, og det er så godt <3 Resten av familien min, spesielt min mor, og ungene mine.... Kan ikke takke dere nok!


Livet er underlig uten mamma i det, men det er faktisk også godt å leve - når man ser på det i et litt større perspektiv! Moren min er borte, men jeg har tross alt hatt henne som mamma i nesten 44 år, og det er jeg så uendelig glad og takknemlig for!


 

Back on track

Har tatt meg på tak igjen nå etter sjokk og sorg ifm med mammas plutselige bortgang. Jeg leser til eksamen om 3 uker, og i dag starter jeg opp med trening igjen, og fokuserer på et sunt kosthold og helse. Falt sammen når mamma gikk bort, og har sørget og vært i meg selv noen uker nå. Verden ER forandret nå når mamma ikke er i den lenger.

Jeg fyller 44 om et par uker, og jeg har de siste ukene fått satt helse og sykdom litt i perspektiv, både fordi mamma gikk bort, men også fordi jeg leser til eksamen i sykdomslære av alle ting. Dette har fått meg til å tenke masse. Jeg har ikke skrevet slik jeg pleier, men tenkt masse, og det jeg har bestemt meg for er at jeg skal ta så godt vare på helsen min som overhodet mulig. Selv om det av og til kan virke litt tilfeldig hvem som plutselig får hjertestans og dør, så skal jeg i allefall gjøre alt jeg kan for å unngå det.

Retningslinjene er i følge anbefalingene et sunt kosthold, ikke røyking, moderat alkoholforbruk, og normal trening det som skal til for å unngå statistikkene.... MEN... i tilegg til det også det faktum at man skal trives i livet sitt. Det med trivselsfaktoren tror jeg faktisk er vel så viktig for å unngå å utvikle sykdom.

Så mht trivsel, så har mannen min og jeg bestemt oss for å flytte tilbake til Bodø. Jeg trives overhodet ikke her i Selbu, er virkelig ikke noen god Selbygg og kommer nok aldri til å bli det heller. Her er fint, bevare meg vel, vakker natur og alt det der, men jeg makter ikke tanken på å bo her mere....langt unna alle mine, langt unna byen og langt unna alt som betyr noe for meg, med unntak av yngste datteren min og gubben da selvsagt.

Når nå mamma gikk bort rett før påska fikk jeg virkelig sett ting i perspektiv som jeg nevnte før, og selv om det er mange reaksjoner som bølger gjennom en når noen man står nær går bort, så var en av mine reaksjoner det at jeg ALDRI MER SKAL UTSETTE NOE.....ALDRI! Jeg utsatte besøket til mamma og far til senere, og nå er det altfor sent. Kan aldri dra dit og bare være på besøk og sitte og skravle og kose oss i lag mere. Du verden som jeg har angret på at jeg ikke dro, og nå er det for sent. Jeg har faktisk av alle ting tilgitt meg selv for at jeg ikke dro, for hva visste jeg? Ikkeno! Man kan ikke forandre på det som har vært, men man kan gjøre ALT MAN VIL med nåtiden -- som bygger fremtiden! Så jeg velger helse, sunnhet i kropp og sjel og å trives i livet mitt sammen med de jeg er glad i. jeg er uendelig takknemlig for årene i trøndelag i nærheten til mamma de siste årene av hennes liv. Uendelig glad for alle stunder og timer og de gode samtalene. Så jeg vil ikke utsette det å flytte heim til nordland i det hele tatt når det er det som nå føles som et naturlig neste skritt!

Så vi snur nesene våre nordover i løpet av sommeren. Gubben har ikke sagt opp jobben, og det kommer han heller ikke til å gjøre enda. Ikke før han har jobb i Bodø i hvertfall. Og enda er vi i Selbu. Enda er vi her. Det er greit, for nå er jeg på tur hjem igjen! Til sjøsprøyt, solgangsbris, båter, hav og havluft, gode nære venner og familie, kjente og kjære omgivelser. Godt.

Mht mitt forrige innlegg om mat jeg reagerer på så har jeg registrert at jeg kan legge vanlig blandet salat til den lista over mat som jeg får vondt i magen av, av en eller annen grunn. Kyllingkjøtt er bra for meg, men svinekjøtt fungerer dårlig i systemet mitt. Fisk er bra, men fiskepinner er ikke bra av en eller annen grunn.

Det er 1 1/2 år siden min GBP og jeg har stoppet opp i vektnedgangen, har til og med gått litt opp, bare 4-5 kg men likevel! Så nå i dag veide jeg meg og veier 99,0 kg i dag. Jeg føler at jeg enda er et stykke unna målet på ca 70 kg, og har tenkt å endre på det, og starter min egen lille "kampanje" for å komme meg tilbake til den minimage-drahjelpen.... Kan spise barneporsjoner nå, og selv om jeg laaaaangtfra spiser store porsjoner så er porsjonene økt, og jeg spiser like ofte, så det er en av de tingene jeg er helt nødt til å ta tak i først: spise hver 3 time, ikke oftere! Jeg har ikke sår som skal heles, og håret mitt - jeg har aldri hatt så nydelig hår i mitt liv før! Tykt og sterkt og friskt :) SÅ fornøyd med det!!!! Så da har jeg offisielt kommet back on track. Skal skrive litt om hvordan det går underveis. Satser på å gå ned noen kilo i løpet av sommern, og innarbeide bedre vaner, og komme i fjelltrim-formen igjen.

Gleder meg noe vanvittig til å gå på Keiservarden, trimrunden vår i Grønnåsen, Junkerfjellet, på Nordsia og ellers omkring i naturen rundt Bodø.... gleder meg enormt til det!!!!

Godt å ha noe å se frem til! Denne vinteren har vært uendelig lang......

Vondt å spise

Ja for det ER vondt å spise.

Salat, brød og litt forskjellige ting jeg spiser gjør at jeg får direkte vondt i magen etterpå, og at jeg må legge meg med mageverk. Pokker så lei det nå! Så lenge jeg KUN drikker proteinshaker eller spiser knekkebrød med hvit ost eller kylling og ris f.eks så har jeg ikke vondt i magen.

Pokkers middag i dag, som var kjøttkaker i brun saus som plager meg i kveld....og to never med potetgull og Freia Premium 86 % som er med på leken...fakk altså!!!!!!!

Livet slik jeg kjente det er helt forandret

Nå kan jeg skrive noen ord igjen. Nå når jeg har fått tilbake munn og mæle for å si det sånn.

Det har vært noen utrolig merkelige dager de knappe to ukene siden mamma døde den 31. mars.  Verden er definitivt IKKE den samme uten mama i livet mitt!

Vi hadde begravelse for mamma fredag 8. april kl. 11.00 fra Namdalseid kirke. Hun er gravlagt ved siden av min eksmanns farmor og farfar. Det var en trøst vil jeg si, og jeg ble varm om hjertet da jeg så det ved jordfestelsen. Noe av det som har stått fremst i tankene våre har vært å gi mamma en verdig og fin avskjed, og det fikk hun. Mange som kom, mange som deltok, vakre blomster, og vakre ord som har blitt sagt. Selvsagt hadde jeg nær sagt - mamma er virkelig elsket og savnet.

Vi fikk spille sangen vår fra oss søsknene til mamma, Carolas sang: "Allt ska bli bra mamma", og Far fikk spille hans og mammas sang: "De sista ljuva åren" med Lasse Stefans. Ikke et øye var tørt.

Søsteren og broren min hadde vært sammen med far og ordnet alt med presten og kirka, og søsteren min ordnet med begravelsesbyrået og alt rundt det. Jeg er så imponert over henne, hun er bare 33 år! Det viser nok at når man må så kan man. Broren vår ordnet det tekniske med det vi skulle spille musikken på i kirken, og vi gjorde alle så godt vi kunne. Jeg måtte reise til Tromsø med faren vår, slik at han fikk gjennomgått den operasjonen han skulle ha den uka og som var oppsatt lenge før dette skjedde. Man kan ikke være alle steder, det er bra sikkert.
Jeg hadde skrevet minneord fra søskenene mine og meg, og onkel Gunvald leste minneord fra mammas søsken og øvrige familie. Søskenbarnet mitt Grethe og onkel Gunvald leste opp det som sto på sløyfene til kranser og buketter, og det ble en spesiell opplevelse siden det var mamma som lå i kisten foran alteret.

Når presten leste opp Salme 23, ble jeg både glad og trist. Det er det vakreste bibelverset jeg vet om, det som fikk meg gjennom den tunge tiden da jeg var alvorlig syk høsten 2009. Da var mamma der, hele tiden ved min side, enten på tlf eller at de kom på besøk hun og far. Det er godt å tenke på nå. Jeg er overbevist om at det var med på å få meg gjennom alt jeg gjennomgikk.

Etter jordfestelsen dro vi til et forsamlingshus vi hadde leid, hvor nærmeste familie og venner og tilreisende var invitert til et lett måltid, og kaffe og kaker etterpå. Vi hadde stekt en diger porsjon vafler i mammas ånd...hun hadde nesten alltid vafler når vi kom, så det var til ære for henne, selv om det altså var begravelsen hennes. Så glad i å glede andre med god mat som hun var ville det vært respektløst av oss å avslutte alt ved graven den dagen, derfor gjorde vi som vi gjorde. Det var godt å samles slik, tross alt. Vondt, men godt å dele alle følelsene. Godt å gråte en skvett (egentlig bøttevis...) og å smile og le litt over minner som dukket opp. Godt å være sammen i mammas ånd rett og slett!

Jeg har virkelig fått sett hvem som er mine sanne venner den siste tiden....det er i allefall sikkert. Noen har vært der for meg hele veien alltid, og spesielt nå, andre har faktisk ikke gitt lyd fra seg i det hele tatt. Jeg registrerer det og lar det synke inn. Sånn er det vel - at man kan sortere litt innimellom.

Da vi skulle dra hjem igjen etter begravelsen, og dro innom kirkegården for å ta farvel og se på blomstene som var der, så vi en fin liten hilsen i en rose på graven.... den har et hjerte i midten, og jeg er overbevist om at det var mammas hilsen den dagen til oss. Nydelig var det!

Savner deg sånn mamma mi....du er i hjertet mitt...alltid!


Salme 23

Herren er min hyrde,

jeg mangler ingen ting.

Han lar meg ligge i grønne enger;

han fører meg til vann der jeg finner hvile,

og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier

for sitt navns skyld.

Selv om jeg går i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meg

like for øynene på mine fiender.

Du salver mitt hode med olje,

mitt beger flyter over.

Bare godhet og miskunn

skal følge meg alle mine dager,

og jeg får bo i Herrens hus

gjennom lange tider.

 

 

  


 Sov godt lille mamma! Vi elsker deg!


Mamman min er gått bort

I går gikk min snille, gode mamma så altfor brått bort. Hjertet hennes stoppet og hun døde på sykehuset. Jeg har ikke ord for hvor vondt jeg har det akkurat nå. Så brått og uventet, og så tungt å tenke på at jeg aldri mer skal kunne gi og få en klem, ringe henne og spørre om noe, eller bare for å snakke litt, være der for henne, eller hun for meg. Snakket med henne dagen før, og da var alt i orden. Siste vi sa til hverandre var at vi var glade i hverandre. Takk og lov!

Det er vanvittig vanskelig å fungere i dag, på denne første dagen uten mamman min. Livet er i sannhet utrolig uforutsigbart innimellom. Ingen kjenner dagen da solen går ned for siste gang, det er bra sikkert. Vi må ikke utsette noenting til senere....denne dagen er alltid den beste dagen til å gjøre det vi vil, det vi har lyst til. For ingen kjenner dagen når alt kan være for sent.

Tenner lys og tenker på mamman min, savnet er enormt.



Hvil i fred mamma mi <3

Dag 19 - 11 to go :)

Har trent i 1 hel time aerobics og Zumba sammen med Lena :) Kjempefornøyd!


  Trening dag 19 gjennomført


Dag 18 - 12 to go :)

Går egentlig ikke så verst, og jeg merker stor forskjell fra dag 1!!! Har hatt flere dagers pause fra selve treninga, har vært ute og gått lange turer istedet, både med og uten tung ryggsekk, og det syns jeg er mye bedre når man begynner å bli lei av samme trening hver dag. Alternativet er jo å gi seg med trening og det er ikke en option. Så egentlig er dette dag 18 med 12 dager to go. Lar det bare være sånn jeg, selv om noen sikkert kjenner at de må kommetere det :) Pyttsann! Er MYE spekere nå og kan trygt si at jeg er i den beste form jeg noen gang har vært i, selv om jeg ikke er noen idrettsatlet akkurat :) Kominasjonen trening og det å ikke røyke er nok en meget god plan :)

Ellers har det vært et aller helgolands vær, og vi dro ikke nordover i gullbryllup i helga. Har ombooka billettene til påska istedet så får det bli fint vær til da håper vi!

Leser litt mer enn før, og føler at jeg har en vis fremdrift. Det er sykdomslære, 2. semester nå, og litt mer omfattende pensum. Interessant likevel :) Liker å lese og lære om hvordan vi fungerer. Gleder meg til å begynne på mer ernæringsrettet pensum, men det kommer nok før jeg får sukk for meg! I mellomtiden får jeg kose meg med 2. semesteret. Eksamen kommer om ikke så innmari lenge, 26. mai, så det er bare å henge i.

Jeg er så inderlig lei av snø...... det har kommet over en halvmeter snø de siste par dagene og det er bare ikke mulig å se for seg påsken med vårstemning slik som det ser ut ute nå. Gleder meg vanvittig til våren og til ågå turer overalt omkring i fjellene her, kjøre turer omkring og være ute uten varmkjeldress. Velsignet være varmkjeldressen forresten, hadde ikke kunnet vært uten den her i Selbu i vinter, såpass er sikkert!

Så får vi se da når denne utfordringen min er over om det var verd det, eller om jeg skal finne på noe annet :) Time will show!

Nå skal jeg nyte resten av lørdagskvelden i helgerent og pent hus sammen med gubben og jentene <3

God helg!

 

Dag 13 - 17 to go :) + tanker om GBP og matmengde igjen...

Jah - har hatt en deilig workout! Først 25 min med Jane Fondas Lean Routine, deretter Jillians 30 min Nivå 1 program, og til slutt 15 min Zumba, til sammen 1 time og 10 min hard trening i dag! Svett og varm og fornøyd! 

Drikker en Nutrilett shake nå etter trening, det gjør meg godt. Drikker også mer vann enn vanlig nå om dagen merker jeg og det gjør meg også godt. Merker det LITT På vekta men ikke mye, mest på målingene rundt omkring på kroppen, men det skal jeg ikke skrive noe her om før siste dagen, altså dag 30 ;)

Hadde forresten aldri i livet trodd at jeg skulle greie å trene sånn som jeg gjør! Selv om jeg har gått en del ned i vekt etter operasjonen så er jeg fremdeles overvektig, og har innsett (som jeg har sagt mange ganger før) at de siste 25 kg må jeg nok slite av meg på "gammelmåten". Det er nok fordi jeg fikk en litt annen start på min postoperative periode enn de fleste andre, og startvekta mi var 134,7 kg og ikke 110 kg.

Jeg sier det bare, fordi jeg har erfart at det for meg har handlet mindre om vekt og mer enn noe om helse. Jeg er kvitt en god del helseplager etter å ha gått ned såpass mye i vekt som jeg tross alt har mistet, og jeg har hatt omtrent null oppfølging, annet enn en og annen time hos ernæringsfysiolog.

En ting vet jeg: hvis det går sånn som jeg ønsker meg når jeg skal skrive bacheloren min i ernæring, så skal jeg ha en problemstilling som går på overvekt og vektoperasjoner på en eller annen måte. Må høre med søsteren min, hun er så flink til sånt og skriver på sin bachelor i vernepleie for tiden (flinke Lina!!!!!!) Uansett så kommer jeg til å se på mulighetene for å starte for meg selv og gjøre meg tilgjengelig for alle de tusener som ønsker å ha jevnlig kontakt med en ernæringsfysiolog etter operasjonen.

Nå er de aller fleste knyttet til en ernæringsfysiolog (Klinisk ernæringsfysiolog ) ved det sykehuset de er operert på eller det sykehuset eller institusjonen som har oppfølgingen, men det er begrenset hvor mye kontakt man kan få har jeg erfart, og jeg for min del hadde trengt både tett oppfølging (utenom bare på sykehuset) og en del andre mestringsteknikker ifm med tiden etter at jeg ble utskrevet etter det jeg opplevde mht mine komplikasjoner.

Jeg hadde TRENGT å vite at jeg måtte fokusere på MENGDE og KVALITET mht maten. Hadde TRENGT noen som fulgte meg opp ukentlig de første 3 månedene i hvertfall, deretter kanskje en gang hver 3. uke og så 1 gang i måneden i hvertfall i ett år, kanskje lenger. Det jeg fikk beskjed om var å IKKE tenke slanking, men få i meg all den maten jeg kunne få i meg slik at sårene min grodde. Vel og bra og det forstår jeg jo. Men når sårene grodde, og jeg etterhvert ikke hadde behov for såpass mye mer kalorier til sårtilhelingen, DA fikk jeg ett problem og det var/er at jeg til nå har spist annenhver til hver time dagen gjennom. Den første tiden var det jo greit for da var jo porsjonene relativt TINY og jeg greide ikke å spise ett helt egg på en halv brødskive f.eks. Det var sånn som det skulle være det. Men så skjer det jo da det som skal skje etterhvert, at magesekken utvider seg litt etter litt, og at porsjonene øker litt - selv om jeg aldri mer vil være istand til å gå bananas på et koldtbord f.eks (hutre). Poenget er at jeg nå er så vant til å spise annehver eller hver time og gjør det fremdeles og har problemer med å strekke ut tida! Jeg holder på nå da, men gud fader det er IKKE lett!!!!!! Nå har jeg greid å strekke det til at jeg spiser hver 2 1/2 time, og det skal jeg holde en stund og så skal jeg strekke det til 3 timer. Men dette MÅ jeg lære meg omatt det er bra sikkert. Porsjonene mine i dag er ikke store, men de er ikke TINY lenger heller....Jeg kan spise 1 potet, 1 ss grønnsaksblanding og 2 små kjøttkaker til middag f.eks. og jeg greier å spise 2 knekkebrød med 2 skiver hvitost på til frokost. Jobber også med å la være å drikke til maten....dum uvane! 

Til alle som tror det er en lettvint løsning å operere seg: Tro om igjen!


  Trening dag 13 gjennomført + aerobics + litt Zumba! (Trinn 1 enda)


Dag 12 - 18 to go :)

Ooopsss...I did it again.....hoppa over et par dager, og skal jeg være ærlig så er det en blanding av at jeg fremdeles er litt uggen i kroppen og litt giddasløshet. Jeg HAR faktisk vært ute og gått hver dag, så det har ikke vært HELT mosjonsfrie dager likevel!

Men i dag er det ny frisk vel å merke, og jeg hopper til dag 12 direkte, og hopper elegant over de to dagene i mellom! Det kan jeg siden det er jeg som bestemmer i denne utfordringen hehehehehehehe

SÅH:


  Trening dag 12 gjennomført! Back on track, selv om jeg fremdeles er på Trinn 1!

 

Dag 11 - 19 to go :)


  Trening dag 11 bestod av en lang gå - tur med tung ryggsekk etter å ha handlet bla melk og 2 kg kyllingfilet.... småuggen i dag også. Droppa Zumba i kveld bare for det. Bedre i mårra sikkert! 

Dag 10 - 20 to go :)

OK - var rimelig tufs i går og la meg klokka 20.00 og sov til klokka 07.00. Ble mye bedre i dag og har trent en time hard aerobic, både Jillian og Jane Fonda. Går ikke over fra nivå I til nivå II på den 30 day shred enda, skal se i mårra hvordan det går og vurdere det da. Gikk rett i dusjen etter treninga og det var deilig for jeg svetta så det rant!

Nå skal jeg henge opp klær og få dem ut i finværet :) *klappe meg selv litt på skulderen - flink jente!*


  Trening dag 10 gjennomført

Dag 9 - 21 to go :)

Helt utslått i dag, så jeg har ikke gjort treningen i dag. Ikke vært på Zumba heller, blir tidlig kveld i kveld kjenner jeg! Vondt i hodet, slapp og feber kan jeg melde om, og da er det best å ta det helt med ro! Kommer sterkere tilbake når jeg er bedre!

Dag 8 - 22 to go :)

Back on track - dag 8 av 30 i dag altså. Går egentlig veldig greit, og i dag har jeg brukt 1,0 kg vektene gjennom nesten hele økten, bare squat n` push jeg brukte 0,5 kg vektene på i dag :)

Har veid meg i dag og har gått opp ett kilo, men regner med at det har med både hvor jeg er i måneden OG ikke minst at jeg kanskje bygger muskler! Skal måle meg igjen når det er gått en måned, og da regner jeg med å se resultater. Jeg har forresten en ytterjakke som er rimelig stram som jeg syns jeg kan bruke som "mal" for om jeg går sammen i kroppen. Litt annerledes mål, men likevel syns jeg det er litt lurt å ha sånne mål også ikke bare vektmål, selv om mitt første og fremste vektmål nå er å komme meg UNDER 90 kg!!!!

Etter trening spiste jeg en pære delt i små biter og med 2 ss 0,0 % yoghurt over. ca 93 kcal til sammen. Går for så fettfritt som mulig, selv om jeg ikke er hysterisk, så velger jeg f.eks 0,0 % yoghurt eller mager Kesam og Cottage Cheese, og spiser heller kylling eller karbonadedeig enn kjøttdeig f.eks.


  Trening dag 8 gjennomført

Dag 7 - 23 to go :)

Ikke gjort treningsvideoen i dag, men gikk på ski i OPPOVERBAKKER i Granåsen på Barnas skidag, i ca halvannen time i formiddag. Sliten ja! Dattra fikk medalje og var såre fornøyd, og vi nøt det flotte været og å være i godt selskap alle sammen!

Godt å være hjemme nå likevel, flater bare helt ut, og det blir tidlig kveld på oss alle i kveld.

En koselig søndag :)

Hadde dessuten med en nydelig OREOkake til "afterski" hos søter mi  og den må jeg si gikk ned på høykant!

Jeg smakte 2 teskjeer to ganger og det gikk OK, men jeg kan jo ikke spise ett helt stykke. De andre likte den i allefall, og den er bare SKJØNN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

*****************************************************************************************************

Mht katastrofen i Japan så er det med ufattelig dyp takknemlighet jeg takker Gud inderlig for at eldste datteren min Lena ikke er i Tokyo nå, men hjemme hos seg selv, i Norge, og i sikkerhet! Hun var i Tokyo i fjor under et jordskjelv som på langt nær ikke var så kraftig som dette, men ringte meg om mårran og fortalte om det, og jeg var skjelven i mange timer etterpå må jeg bare si. Sønnen til stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen har det vært usikkert omkring hvor befant seg siden fredag, og jeg kan bare forestille meg hvordan det måtte føles for foreldrene som satt og ventet på livstegn fra det mest dyrebare - ens barn .... Gudskjelov er han kommet til rette nå og familien kan puste lettet ut og senke skuldrene!

Måtte Gud velsigne og bevare alle involverte etter jordskjelv og tsunami i og omkring Japan. Alle mine varmeste tanker og håp rettes mot Japan nå. Livet er skjørt og dyrebart!

 

Dag 6 - 24 to go :)

Jepp - har faktisk gjort treningen i dag også! Er virkelig stolt av meg selv :) Det går MYE lettere etterhvert som dagene går nå, og jeg merker at jeg er MYE mer svett nå på dag 6, enn jeg var etter dag 1. Treningen er lettere også :) NØKKELEN er å gjennomføre :)

Var i lillebyen (Stjørdal) i går og henta yngste sønnen min og kjæresten hans, og da var jeg og kjøpte meg dusjsåpe, bodylotion og deodorant i samme serie. Så ofte som jeg dusjer nå (hver dag) så syns jeg at jeg fortjener en deilig dusjsåpe og bodylotion og deodorant :)


  Trening dag 6 gjennomført
Litt utrolig å tenke på at jeg har holdt på en uke om 2 dager! Det er utrolig til meg å være faktisk! Og Zumba har jeg bare blitt helt bitt av etter den runden på treningsenteret, så det skal jeg også gjøre 1 time hver tirsdag og torsdag fremover. Det var virkelig kjemmmmpemoro, og jeg er så sjokkert ovetr at jeg greide å henge med hele timen! Jeg må jo være ganske bra trent likevel :)

Laget en diiiger Oreo kake i dag som vi skal ha med til søsteren min i morra på "after ski". Blir koselig. Skal bevilge meg en teskje, mer enn det tror jeg ikke går så veldig bra faktisk, når man tenker på hvor vanvittig med sukker og fett og stuff det er i den kaka. En kake man KUN har en sjeldne gang mao. Syns likevel ikke den er forbudt, men som jeg sier:  heller en sjelden gang enn aldri :) Og for min del er det snakk om å smake 1 teskje, (ellers dumper jeg bare) så da er det ikke så farlig!

Her er et bilde av kaka ferdig pynta, men i forma - fordi den skal transporteres i morra :)

Dag 5 - 25 to go :)

Nå begynner jeg å få "the hang of it" må jeg si :) Treningen er blitt kjempemoro, det merkes, for jeg GJØR det jo hver eneste dag! Begynner å kjenne igjen steg og rutinene og kan dermed delta med større kraft! Deilig trening! OG - jeg merker faktisk forskjell fra dag 1....DET er stort for meg det!


  Trening dag 5 gjennomført (med 1,0 kg vekter for første gang!!)

Søndag skal vi dra på Barnas Skidag sammen med søstra mi og familien hennes. Gleder oss til det! 
Da blir det å gå på ski og være ute mesteparten av dagen, så den dagen kommer jeg til å droppe treningen, hvis jeg ikke får gjort det på kvelden da. Får se, kanskje det er nok med skidagen for meg?

Dag 4 - 26 igjen :)

Føler at jeg er godt i gang med denne 30 dagers utfordringen til meg selv. Jeg ble virkelig mye mer svett i dag enn tidligere, og greide dessuten også å gjennomføre alle Jumping Jacks gjennom hele serien! Veldig fornøyd :) Litt problemer med å ligge på ryggen på treningsmatta, men det løste jeg med en nesten falt pute under korsryggen. Har tross alt bare tyyynt lag hud der såe....best å være forsiktig :)

Er så stolt av å ha greid meg så langt, er år og dager siden jeg har vært så flink å holde meg til et treningsopplegg faktisk....teit å si det, men det er sant.

Har bakt en diger porsjon med grove rundstykker med FiberHusk i fra Lindroos i. Den er glutenfri, uten karber og gjør at maten blir mer fiberrik og metter mer. Det er bra for alle i familien.


    Trening dag 4 gjennomført

Var pinadø på 1 time zumba i kveld!!!!! Er det mulig tenkte jeg - men jeg greide meg gjennom hele timen uten problemer i det hele tatt!!! HALLELUJA!!!!!! Svett som bare det eneste, men det var jo litt av hensikten :)

GO ME!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Les mer i arkivet » September 2011 » August 2011 » Juli 2011
Kari-Ann

Kari-Ann

49, Selbu

Jeg gjennomgikk en gastric bypass (såkalt slankeoperasjon) 23. september 2009. Dette er min blogg om ventetiden, ITP, operasjonen, komplikasjonene jeg fikk, og min vei mot et lettere liv. Jeg driver nå og sliter av meg de siste 25 kg før jeg føler at jeg er i mål etter operasjonen. Studerer til en bachelor i ernæring og stortrives med det!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits